hits

Valentin Schmalentin!

S er den her igjen; Valentines...Aller hjerters dag....feiringen av kjrligheten og all den smrja der.   

Den dagen da vi skal overse hverandre med hjerter og kort og blomster og bamser og alt mulig rart som kan knyttes til noe kjrlighetsopplegg.  Men vi som er single, vi str p sidelinjen ser p. 

Det finnes nemlig ikke rom for vre singel p Valentines.  Det skal nemlig elskes og hjertes, s det er til f mark av! 

Alle blomsterbutikkene bugner av roser, og det vrimler av kort og sjokolader med hjerter p, som bare forlanger bli gitt bort til en man virkelig elsker! 

Men jeg , jeg er singel, s jeg fr visst ingen blomster,sjokolader ,eller noe annet heller, for den saks skyld.   

Det jeg derimot fr, er flelsen av vre litt ekstra alene. For Valentines handler om vre to.  Og det er lenge siden jeg har vrt del av en tosomhet. Spass lege siden, at jeg ikke vet hvordan man er tosom lenger.   Men i dag er det ekstra tydelig at jeg er bare n. 

N er det ikke snn at jeg lengter meg syk etter dele livet med noen. Jeg er faktisk helt fornyd med livet snn som det er. Og lar meg ikke imponere av svulstige fraser og blomsterdryss.  Men akkurat p Valentines, blir det gnidd inn, at jeg er bare n.  

Men dagen er ikke over enda. Siden jeg er bare n, s har jeg ikke lagt noen romantiske planer for dagen.  Dersom det er noen som fler seg romantisk eller lignende, s kan blomster, sjokolade og juveler bare legges p trappa. Ringeklokka virker ikke, s det er ikke sikkert at jeg hrer at du ringer p. 

Serenader som skal synges under min veranda, m vre ferdigsunget fr kl 23. Dette iht. ordensreglementet i borettslaget. Det kan forvrig IKKE benyttes trekkspill, blokkflyte,ukulele eller tuba som akkompangement, da dette vil virke fullstendig mot sin hensikt.  Akseptabel instrumentering vil vre gitar, fiolin, harpe og/eller symfoniorkester.  Dersom du velger synge noe av DDE eller lignende, vil politiet bli tilkalt. 

Om noen inviterer p mat, kan det opplyses om at plse i brd p bensinstasjon IKKE kvalifiserer som "spise ute".  "Spise ute" inkluderer krav om bruk av bestikk, tallerken som ikke er av papp eller plast, samt duk.   

Og om ingen skulle dukke opp: Ja s kommer all usolgt hjertesjokolade p halv pris ganske straks!  Og DA ... blir det feiring av alle hjerters dag. Til halv pris:) 

 

Strikking og jus

Man skulle tro at en s uskyldig aktivitet som strikking ikke kunne ha noen form for lovbrudd knyttet til seg, men den gang ei!   Det finnes faktisk en lov som brytes p daglig basis av svrt mange, og den heter lov om opphavrett.  

Den fullstendige lovteksten finner du her:https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2

Jeg skal fortelle litt om hva denne i praksis betyr for deg som strikker, hva du HAR lov til, og hva du IKKE har lov til snn helt uten videre.

Frst: Alt dette har liten og ingen betydning for deg som bare strikker etter mnstre du har kjpt for lage pene ting til deg selv, eller dine nrmeste, og som skal gis bort som gaver.  Dette har mest betydning for dem som strikker for videresalg. 

Med videresalg menes messer, Facebooksider/grupper/forum,og alle andre steder der du leverer et ferdig produkt mot penger.

Premisser:  Et mnster er et ndsverk.  Rettigheter til lage kopier for salg tilhrer den som har laget mnsteret. Uansett.  Den som lager kopier etter mnsteret, skal som utganspunkt svare et vederlag til den som har laget mnsteret for kunne gjre dette. (2) I tillegg skal det nevnes hvem som har laget mnsteret, ALLTID! (3) 

Kopiering og videresalg av et mnster du har kjpt, er ALLTID ulovlig.

Privat bruk og videresalg av produkter: Den som eier mnsteret kan gi sitt samtykke til at det framstilles eksemplarer for salg.  Snn som for eksempel i tilfellet Marius, der Lillunn gir en generell tillatelse til fri benyttelse av mnsteret til hndstrikk. De krever ogs at produktene merkes med at: 

Dette er basert p MARIUS mnsteret, Jeg garanterer at strikke produktet er ekte norsk hndstrikket. "  

Man oppnr godkjenning for bruk til hndstrikk gjennom sende dem en mail. Enkelt og greit.​

Klompelompe og andre populre mnstre har ikke gitt en slik generell tillatelse, men man kan bare sende dem en mail sprre hva de synes er greit. Mange mnsterprodusenter synes det er greit at det selges hndstrikkede ting som de har designet, men du plikter sjekke dette.

Det spiller ingen rolle om det IKKE str i mnsteret at det ikke er lov framstille for videre salg.Om det IKKE str, s betyr det ikke at det er fritt fram. Uansett.(12)  

Om det str at mnsteret er til privat bruk, s er det IKKE ndvendigvis tillatt produsere med den hensikt videreselge plagget. Da er det ment at du skal lage plaggene til deg selv, familien/venner, og at det skal gis bort.  Unntaket her, er om en venn har kjpt mnsteret, og ber deg om strikke for dem. Da er det privat bruk, og du kan ta betalt for arbeidet.  Om du har strikket et plagg som ikke passer, s kan du selge dette. Du har ogs lov fritt selge et brukt plagg. (12)

Et strikkemnster er resultat av et nitidig arbeid, og er opphavsrettslig beskyttet.  Om du nsker produsere plagg for videresalg, s er det en enkel mulighet bare kontakte den som har laget mnsteret.  Mange synes det er greit at hobbyprodusenter selger deres design, s lenge det ikke er i slike mengder at det regnes som nring. Se definisjon fra skatteetaten: http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Starte-bedrift/Jeg-vil-i-gang/Hobby-eller-naring/

 Det er dog sjelden at noen kommer til iverksette rettslige skritt for straffe den som bryter disse reglene.  MEN det kan vre greit vise mnsterdesignere spass respekt, at man ihvertfall spr om lov.

Nr du lager dine egne mnster, er det DU som bestemmer hvordan disse skal brukes. Og du KAN bruke deler av et mnster for lage et nytt, uten at det er ulovlig. Det er derimot god skikk navngi hvem som har laget de delene du bruker uforandret.(4)

Strikking skal vre til glede, og plaggene som framstilles skal vre til glede.  Det vil vre rimelig anta at de som har laget mnstrene, ogs har ment det.  

Derfor er det ogs greit at vi som strikker viser respekt for det arbeidet som mnsterdesignere har gjort, gjennom faktisk be om deres mening, bare snn at vi vet. Av respekt for arbeidet deres, og i respekt for et tradisjonsrikt hndtverk.

 

 

Kjre Pskeharen!


Det har etterhvert kommet meg for re at du ikke deler ut pskeegg til voksne lenger. At du kun prioriterer smunger, og som sdan diskriminerer en stor og utsatt gruppe mennesker. 

Det virker som om du har overlatt ansvaret for voksen-egg til bedrifter rundtomkring, og gitt disse ansvar for dele ut eggene til noen f. Disse selskapene misbruker din tillit gjennom lodde dem ut, gjennom snne "klikk og lik"-konkurranser! Det er visstnok fullt mulig vinne et slikt egg, men da m du klikke og dele og like helt til du fr musearm! Trodde du var en litt mer sympatisk type enn Julenissen. Trodde du var en snn sosialdemokratisk type la "alle skal f", men det er du ikke...Du diskriminerer voksne akkurat p samme vis som Julenissen.

I r forventer jeg f egg. I hvertfall siden jeg er s grei at jeg gir deg konstruktiv kritikk p din egge-strategi.

S kjre pskehare; jeg nsker meg flgende i mitt egg:
-Vin, hvit eller rd, spiller ingen rolle.
-Sjokolade, Helntt er en favoritt, men Kvikk-Lunsj ryker ogs ned. Egentlig er det ikke noe nye hvilken sjokolade det er, det er godt uansett.
-Jentesaker. Parfyme, reringer, klr osv, alt gr, jeg er ikke kresen.
-Fiskeutstyr. Sluker og snn, sitteunderlag, turkniv osv.  
-Billetter til en eller anna kulturell begivenhet. Liker alt fra dmettal til opera, overrask meg.

Om du ikke innfrir, og kommer med pskeegg til meg, s skal jeg ligge p lur bak huset mitt fange deg nr du hippeti-hopper forbi.

Jeg skal knuse duste-eggene dine, kaste sneballer p deg, og knyte ra dine fast rundt nrmeste tre, s kan du sitte der skjemmes.

Dersom du syns det hres litt skummelt ut komme nr meg, og det lille gjerrige harehjertet ditt slr litt fortere n, s kan du legge egget p trappa, eller putte det i postkassa snn i god tid fr pskeaften.  
Da skulle du vre trygg. 
Ok? 
Stor klemz og zuzz fra Trine

Gratulerer sstre!

Kvinnedagen?.denne dagen som er en festdag og protestdag og markeringsdag p en og samme gang.  Denne dagen som er like komplisert og sammensatt som damer flest.  P den ene siden skal vi minnes og feire den jobben vre mdre og deres mdre har gjort for oss, som har gitt oss rett til utdanne oss, stemme ved valg, bestemme over egen kropp og eget sinn.  P den andre siden skal vi fortsette kampen for at vre rettigheter ikke blir vannet ut, og at vi kan fortsette vre likestilt med menn.  

Men skal vi virkelig snakke om likestilling?  Er ikke det et utdatert og gammeldags begrep?  Kan vi noen gang oppleve fullstendig likestilling s lenge det snakkes om ulike kjnn med ulike behov og preferanser, ulike fysiske og mentale forutsetninger?  Det er grunner til at kvinner prioriterer hus og hjem nr barna kommer, det er grunner til at menn er i stand til utfre fysisk tungt arbeid lettere enn damer.  Det er grunner til at det fins to kjnn, og det er kanskje meningen at vi skal oppfre oss ulikt, vi skal prioritere ulikt, og vi skal ha ulike egenskaper?

Personlig syns jeg vi skal snakke om likeverd mer enn likestilling.  I begrepet likeverd ligger en aksept og forstelse av at vi kan f lov utfylle hverandre.  At den ene ikke er mer verd enn den andre, selv om vi bidrar med ulike ting i verden, s er alle bidrag like viktige for at alt skal surre rundt.   Jeg observerer at naturlover fortsatt str over likestillingslover, men naturlovene i seg selv, er et lfte om likeverd. Ikke snn og forst at jeg nsker meg tilbake til det glade femtitall der kvinnene kjente sin plass, og alt det sprytet der, men det er noe visst besnrende over begrepet likeverd?  Nr jeg er deg likeverdig, betyr det at mitt bidrag ikke er viktigere eller mindre viktig enn ditt.  Vre seg om du er mann eller kvinne.  Nr du er meg likeverdig betyr det at jeg kan yte deg den respekten du har krav p for ditt bidrag, og du kan respektere mitt, SELV om vi har gjort forskjellige ting.  

Jeg vil ha meg frabedt vre likestilt.  Jeg kan aldri bli likestilt med noe som er s forskjellig fra meg. Jeg VIL ikke vre likestilt med menn.   Men jeg er likeverdig.  Eller hper bli det?.

Vi kvinner har et ansvar i forhold til andre kvinner for oppn likeverd.    Vre dtre m fortelles at de er bra p bakgrunn av deres prestasjoner.  Selv om vi syns de er grenselst ste nr de presterer, s er det ikke utseendet deres vi m lre dem elske.  Vi m lre dem dyrke sine talenter, sin evne til skaffe og anvende kunnskap, og deres evne til vre gode medmennesker.

Vre snner m lres at de skal respektere kvinner p lik linje med menn.  De m lre at kvinner er selvstendige individer, som er mer enn pene fjes og pupper, og vi m lre dem respektere og elske damer p bakgrunn av deres personlighet og egenskaper. Vi m lre dem at nei betyr nei...Og vi m gjre dem trygge i sitt eget skinn, s trygge at de ikke behver trampe p dama si for fle seg mannlige.

Men mest av alt m vi damer lre elske oss selv?lre oss ikke ta andres prestasjoner og utseende som et personlig nederlag, lre oss at vi har en egen verdi?som KUN tilhrer oss. Og vi m lre oss sette pris p og respektere andres verdier.  Selv om vi ikke trenger vre enige?    

Fr vi damer lrer elske oss selv, kommer vi dessverre alltid til mtte kjempe.  Men monsteret vi kjemper mot, bor inni oss selv. Og kommer til holde oss sm, og nede, s lenge vi LAR det skje?  

S hva er det jeg prver si egentlig?   Ingen aning gitt?.Men gratulerer med dagen sisters, rock on!

Ti grunner til at strikking er bedre enn fast forhold!

1:Man kan fint ha flere strikkeprosjekter p en gang uten at de blir sure p verken deg eller hverandre.

2.Et strikkety kan legges bort en periode, for s taes opp igjen uten dramatikk.

3.Strikkety kan vre med p ferie uten bli full hver ettermiddag, solbrent eller sur.

4.Strikketyet maser ikke etter verken middag eller klesvask.  

5.Strikkety kan selges for finansierere mer strikkety.

6.Strikkety kan rekkes opp igjen om man ikke er fornyd med det.

7.Strikkety ligger ikke p sofaen og fjerter og klr seg p garnballene.

8.Strikketyet blir ikke sur om du foreksempel heller vil hekle eller brodere.

9.Strikketyet svetter ikke p deg , og stjeler teppe p natta.

10. Best av alt...  Om man blir ekstremsint p strikketyet,og ikke fr det til,  s kan det klippes opp i mikroskopiske partikler, og kastes i spla!  

Knit on!

Jeg er ingen rasist, men....

Denne frasen har vi hrt mange ganger.  Jeg er ingen rasist, men...   Etterfulgt av en eller annen tanke om hvordan DE oppfrer seg/tenker, kontra hvordan VI vil at DE skal oppfre seg/tenke. 

Gjr dette deg til rasist?  NEI!!!! Jeg er ikke det, roper mange, og kanskje har de rett i at de ikke FLER seg som rasister.  Men litt rasistiske tendenser har vi nok alle.  MIN nasjon, MIN kultur er mye riktigere enn deres, ihvertfall nr de er her.  Og jeg er ingen rasist nr jeg ppeker forskjellen.  

Det som derimot GJR meg til rasist, er nr jeg nsker utrydde tillp til annerledeshet, og deler mennesker inn i OSS og DEM.  Da er jeg ihvertfall farlig nrt vre rasist. Selv om det ikke er ond vilje bak.  

Jeg kan gjerne innrmme det frst som sist; jeg er nok en rasist, ihvertfall litt.  Og det er sikkert du ogs.  Min rasisme kommer fram i mte med kvinne- og familierelaterte forskjeller i religion og skikk.   Jeg skal gjerne innrmme at jeg er klnete nok til blande sammen religion og nasjonalitet, selv om jeg forsker IKKE gjre det.  Men det sniker seg litt inn uansett.

"Jeg er ingen rasist, men jeg mener de skal vre takknemlige for f komme hit."

"Jeg er ingen rasist, men jeg mener at religionen deres ikke hrer hjemme her."

"Jeg er ingen rasist, men jeg mener tankegodset deres ikke hrer hjemme her. "

Jeg er ingen rasist, men... 

Dette er bare noen f eksempler, fra ulike kommentarfelt.  Og skillet er tydelig.  Det er OSS, og det er DEM.

Jeg er ingen rendyrket rasist, men jeg har rasistiske tendenser.  I enkelte lag av sinnet mitt fler jeg at den kulturen JEG representerer, er mer verdifull.  Og jeg er ogs opptatt av undertrykke deler av fremmed kultur som jeg ikke synes det gr leve med.  Som for eksempel kvinneundertrykkelse, omskjring av barn, barne-ekteskap.  Og jeg er villig til kjempe for kvinner og barns rettigheter i et fritt samfunn.  Men jeg er ingen rasist... Jeg er bare moralsk overlegen.  I likhet med Johnny fra Stovner, Ali fra Somalia, Nam fra Thailand, og Rosa fra USA, og kanskje deg?

Kanskje er min moralske overlegenhet sterkt beslektet med rasisme?  Kanskje ligger rasismen og ulmer i min selvrettferdige samfunnsoppfatning?  Kanskje er jeg en rasist likevel?  Ihvertfall litt?

S hvor vil jeg med dette da?  Tja, vet ikke helt.  Men det er vel ikke s viktig bestandig dra en bastant konklusjon.  Noen ganger er det viktigere bare tenke litt fritt.  Tenke p den makten en kulturell tilhrighet har, og tenke p dem som kommer INN i denne kulturen.  Og jeg er ikke en rasist, og det er sikkert ikke du heller, men rasismen handler om nedvurdere andre basert p nasjonalitet, kultur, hudfarge og generell annerledeshet.  

Og DER er jeg like skyldig som mange andre.  

Kjre banken min...

Kjre banken min.  Du og jeg har ikke kjent hverandre s lenge, men jeg hadde rukket bli litt glad i deg likevel.   Du reddet en jomfru i nd fra konomisk undergang da den forrige banken viste seg ikke bry seg om folk.  Men n er det DU som ikke bryr deg!

Nr du n velger fjerne halvparten av alle kontorer i norges land, s er du ikke lenger den samme banken som lovte vre der for meg, fra A til .  Hvor skal jeg n flge barnet mitt fpr sette inn penger p hans konto?  Hvordan skal jeg n komme i kontakt med et MENNESKE, et menneske som jeg kan se, og som ser meg?  N m jeg snart kjre 14 mil hver vei for se et menneske....

Du sier at vi mennesker ikke besker banken lenger.  Men dere har selv lagt opp til at vi ikke skal.  Dere har selv tvunget oss inn i lsninger som har fratatt oss vrt menneskelige ansikt, og erstattet det med nummer og engangskoder. S n er vi kanskje ikke helt mennesker mer? Bare konti, summer og avdrag?  

Og nr vi snakker om mennesker... Hva kommer til skje med min kundekontakt i banken?  Denne utrolig trivelige dama, som s p meg som om jeg var et fullverdig menneske, p tross av at kontoen min ikke var feit?  Som var villig til se meg i ansiktet og ta en sjanse p at jeg var akkurat det jeg SA at jeg var?  Denne dama, som brukte sine evner som menneskekjenner, og s litt forbi tallene, og statistiske data og budsjettmaler.  Som S meg, og ikke bare kontonummeret mitt, og antallet innlogginger?  Som opprettholdt deres hytidelige kundelfte?

Hun fr nok ny jobb, fordi hun er flink, og DA har dere mistet en viktig verdi.  Den verdien som en levende og menneskelig bank har.  

For n er jeg redusert til et kontonummer.  Og DU , banken min, har brutt kundelftet ditt!  

PS: Jeg kommer til kjempe med nebb og klr mot at kontantene skal forsvinne! For nr de gjr DET, da har du skaffet deg uinnskrenket makt over meg. Og tilranet deg makt til bl meg trr i gebyrer, for alt som skal gjennom kontoen min.   

Valentin meg bde her og der....

N er den endelig over for i r...Valentindagen. Denne dagen med hjerter, og blomster, og svulstige kjrlighetserklringer, og alle skal bare elske, og elske, og date, og vre s innmari lykkelige at det er til f mark av!

Personlig har jeg ikke noe srlig godt forhold til Fjolle-Valentindagen. Jeg synes all denne romantikken blir ptvunget og anstrengt. Og for alle oss som faktisk ikke deler denne dagen med noen, litt sr.

Denne dagen blir det nemlig riktig pfallende at man er alene. At det ikke vanker frokost p senga, eller s mye som en bitteliten, halvvissen blomst engang....

N er det ikke snn at jeg nsker meg en partner for enhver pris, men akkurat p Valentindagen er det akkurat som om vi single er litt eksludert. Vi har ingen som peprer oss med hjerter, eller kommer med sjokolade. Vi havner litt i en romantisk bakevje, og der hender det ikke stort.

"Du kan vel bare kjpe deg blomster sjl da", tenker du kanskje? Og JA, jeg bruker faktisk kjpe blomster til meg selv. Jeg gleder meg over deres skjnnhet, helt til de visner og blir brune, krllete minner om fordums skjnnhet. Og da blir jeg faktisk litt trist. Ikke bare fordi blomstene mine har krepert, men fordi de representerer en form for ensomhet der de str. Dde, visne og ubrukelige. Nesten som en kjerring i frtirs-alderen?

Jeg trives faktisk ganske godt alene, misforst meg rett, men noen ganger sniker deg seg inn en flelse av ufullstendighet. Som om det fins en udefinert mangel i livet, som om det er et hull i tilvrelsen som ikke godt kan fylles med hva som helst. Kanskje er det et savn etter bety noe for noen andre? Eller en lengsel etter ha noen som JEG kan bry meg om? Ikke vet jeg , men den flesen dukker gjerne opp rundt Valentines, s da kan det godt hende at den er forbundet med romantikk.

Selv om jeg er av det pragmatiske slaget, som ikke lar meg imponere av svulstige fraser, overddige blomster, eller ufortjente gaver, s hadde det vrt artig om noen gadd ihvertfall PRVE imponere meg litt...

Men bare til Valentines.

I dag er det for sent.

Strikking og problemstillinger

Man skulle anta at strikking er relativt harmlst, og ikke fr noen konsekvenser. Men det er feil. Det er MANGE ting som flger med en tilvrelse som strikker, og som kanskje gjre oss vanskelige leve med.

1. Garn. Garn er vel i seg selv ikke en ulempe, men MENGDER av garn kan fort bli litt uhndterlig. Jeg har garn til vare meg langt inn i neste r sikkert, og det tyter ut av skuffer og skap. Det har vist seg vre umulig passere en garnhylle uten at et nste eller fem finner veien opp i handlekurven... Dette fr naturlig nok bde logistiske og konomiske konsekvenser, fordi jeg n m kjpe stadig flere skap, hyller og kommoder oppbevare det i. Og denne trangen til ha masse garn, bare snn i tilfelle, er like uhndterlig som et oljeflak. Dessuten m man gjerne planlegge neste plagg FR man er ferdig med det man holder p med, fordi det m man bare....

Det er ogs en ufattelig tidheft g inn et sted som selger garn, fordi man alltid m bortp, kjenne, planlegge og velge ut de nstene som naturlig nok m bli med hjem.

Lsning: 1. Ikke kjp garn fr du har strikket opp det du har! (Skjer ikke)

2: Bygg ut huset. (Absolutt en mulighet. Tomta er stor nok ihvertfall.)

2.Uferdige prosjekter. Strikkere har gjerne et utvalg av uferdige greier strdd snn ca overalt. Dette representerer en sikkerhetsrisiko, fordi pinner p avveie lett kan stikke ut et ye. Der er dessverre snn at man kan g litt lei av genseren som tar s evig lang tid, eller sokkene, fordi man nettopp har strikket sokker. I snne situasjoner er det greit ha et backup-prosjekt, snn for avvekslingens skyld. Disse er gjerne spredd omkring, ett i stolen, ett bak en sofapute, to i en pose i en krok, og ett man holder p med. Det finnes alltid en pinne p avveier ett eller annet sted, som man kan skade seg p i et uheldig yeblikk.

Lsning: 1: Pinner av tre. Selv om man da lper en strre risiko for flis i fingeren, s kan disse ogs brukes til opptenning i en ndssituasjon.

2: Begynn hekle. Da trenger du bare EN pinne.

3: Gjr ferdig det du holder p med fr du starter p noe nytt. (Virker logisk, men er forbausende vanskelig f til i praksis.)

3. Restegarn. Det blir alltid en liten snei med garn til overs nr man har strikket noe. ALLTID! Og er det en ting alle strikkere har til felles, s er det denne sykelige motviljen mot kaste garn. Ikke en bitteliten trd skal g til spille. Den lille resten p 22 cm blir en finfin merketrd, og kan ogs brukes til feste sammen et par votter eller sokker. Flgelig havner disse i en egen kurv. Og selv om det p forhnd er uttalt at man kan bruke alle disse bittesm nstene til noe, s er det forbausende sjelden de FAKTISK blir brukt. Jeg har, som alle andre, et solid utvalg med knttsm nster, som aldri kommer til bli til noe som helst annet enn rot, men KASTE dem!!! NEI!!!

Lsning: 1: Hekle et restegarnsteppe. (Tar absolutt evigheter, og etter tre millioner lapper er som regel spontaniteten og entusiasmen fullstendig vekk...)

2: Strikk restesokker, eller votter eller en lue. (Bl! Hvem har lyst til se ut som et sammenrasket fargekart? For at dette skal fungere, m man ha en mengde nster som lar seg fargekoordinere... Og da m man samle leeeeenge....)

3: Kast skiten. (, ikke det nei??? Kjente det gjorde vondt, bare SKRIVE det!)

Alle som strikker er forskjellige,men inni skapene vre er vi like.

Kvinne for sin strikkepinne!

Jeg kom ut av strikkeskapet her om dagen. Stolt over endelig kunne vre meg selv, og endelig kunne st rakrygget opp for hva jeg er. Har ftt noen tilbakemeldinger p min tilstelse. Her er noen utdrag:

-"Bare ikke forvent at jeg ogs skal strikke!"

Det er ikke snn at fordi JEG strikker, s M du ogs strikke. Jeg kan ikke tvinge deg til strikke om du ikke fler at det er rett for deg, og jeg kan ikke heller f deg til like strikking, og omfavne det bare fordi JEG liker det. Det er ikke heller snn at du kan bli smittet av strikkelyst, bare fordi jeg strikker i offentlighet. Om du FR strikkelyst, s er det nok fordi du egentlig var en strikker innerst inne, men bare ikke har innrmt det for deg selv enda. Dessuten er det ikke snn at jeg automatisk vil strikke sammen med alle som brer p en pose garn. Man velger noen man liker og stoler p, ogs strikker man sammen med dem. Strikkere har ogs forskjellige preferanser; noen foretrekker ull, andre bomull eller syntetfibre, noen liker tykt garn, andre foretrekker tynt, og andre ser mest etter garn i fine farger.

-"Jeg strikker ikke, det er ikke naturlig for meg."

Det er ikke heller snn at strikking i offentlighet gjres for fornrme deg, og strikkelyst kan ikke heller helberedes med bnn. Selv om det i visse bedehuskretser er BRODERI som gjelder, s er det ikke snn at broderi passer for alle. Det gjr ikke strikking heller forsvidt. Og selv om jeg brer mitt strikkety og mine garnposer med verdighet og stolthet, s BEHVER ikke du strikke. Du behver ikke heller ha noen mening om at jeg strikker, fordi det faktisk er en privatsak. Du tar uansett ikke skade av at jeg strikker, og det er helt ok for sm barn se at noen strikker. Vi skal ikke behve gjemme oss.

-"Jeg kjente en som strikket, men hun er dd n."

Ja, strikking var nok mer utbredt fr. Vi har alle hatt en oldemor eller bestemor som strikket, og noen av dem strikket nok litt i skjul ogs. Og det har nok vrt tilfeller av "gamle jomfruer" som har bodd sammen fordi de fant glede av strikke i hverandres selskap. Det er da flott at folk som liker strikke sammen kan gjre det, uten bli mtt med fordommer fra alle dem som IKKE liker strikke? Og man dr faktisk ikke av strikke. Man dr gjerne av hjertestans, og DET er ikke relatert til strikking. Tvert i mot: Forskning har vist at man blir roligere, og fr lavere hvilepuls, av strikke. Men dette gjelder nolk ikke dem som m tvangsstrikke. Skoleelever for eksempel...

-"Ta vare p mann og barn fr du setter deg ned for strikke! Det er egoistisk av deg bare strikke hele tida!"

Jeg har ingen mann. Argumentet om ta vare p ham er derfor ddt. Det betyr i praksis at jeg kan strikke nr, hvor, og med hvem det mtte passe meg. Barn har jeg. Men barnet mitt har ingen fordommer mot at jeg strikker, s lenge han slipper strikke. Det er ikke snn at folk som strikker ikke kan f barn, for det kan vi. Men vi har oftere litt varmere barn enn dem som ikke strikker, og det er fordi de er kledd i strikkeklr fra topp til t. Men de behver ikke bli strikkere bare fordi VI er det. Dette er et valg man gjerne gjr, nr man er moden nok til finne glede i strikking.

-"Jeg synes strikking ser morsomt ut, men har aldri prvd det selv."

Det er bare skaffe pinner, garn og oppskrift, s setter du i gang! Du behver ikke like det bare fordi du hadde lyst til prve, men det er helt opp til deg. Noen forsker seg p et liv som strikker, men foretrekker g tilbake til ikke strikke, mens andre prver det bare n gang, og bestemmer seg for at dette ikke var helt deres greie. Dette er ogs OK, og kanskje fikk de litt mer respekt for oss som strikker nr de oppdaget hvor komplisert det egentlig er? Og strikkere er veldig glade for kunne dele erfaringer og oppskrifter med en som nettopp er begynt!

-"Jeg foretrekker slyd!"

Dette er ogs helt i orden. JEG behver ikke din godkjenning for strikke, og du behver ikke MIN for drive med slyd. Vi er forskjellige, og vi som strikker er OGS forskjellige. Det er ikke tilfelle at alle strikkere er snurpete gamle husflidskjerringer som skuler p alle som driver med slyd, brodering, hekling eller makram. Vi strikkere er fra alle samfunnslag, alle yrker og kommer i alle aldre, og som sdan kan man ikke si at det finnes EN spesifikk type strikkere. Det fins til og med MENN som strikker! Selv om den mannlige strikkeren nok kan mte litt uforstende blikk fra andre menn, s er de der ute. Kanskje mange av dem strikker i hemmelighet for unng stigma? Menn har gjerne sine egne hobbyer som er oppfattet som mer "mannete", snn som biler, motorsykler og lbrygging, men det betyr ikke at menn som strikker er noen pinglete pyser.

Kanskje det er p tide med en parade av strikkere. Damer og menn i varme, myke, fargeglade strikkeplagg kan g i lang k, med hvert sitt gjennomsiktige plastnett med garn.

DET blir jeg med p!

Ut av skapet!

Jeg har en tilstelse komme med. Noe som ikke alle som kjenner til meg ville trodd. For det jeg skal tilst n, er ikke snt som ndvendigvis synes utap.

Noen av dem som kjenner meg vet dette allerede, men det er p tide at min regnbuefargede hemmelighet kommer fram.

Jeg ELSKER strikke!

Snn, der...n har jeg sagt det. Offentlig. Og n kjenner jeg meg mye lettere.

Jeg har vrt en snn som strikker i skjul, og litt snn smskamfullt, skjult garnnstene mine mellom poteter og trkerull p tur fra butikken. Jeg har strikket ganske lenge, og har funnet stor glede i det, men samtidig har det vrt en guilty pleasure som jeg ikke helt har villet vedkjenne meg. Jeg har tenkt p hvordan jeg framstr offentlig, og hva min omgangskrets ville tenke om meg dersom jeg sto fram som en av disse kjerringene som strikker.

Men n har jeg gjort det!

Som hemmelig-strikker m man gjerne gjemme seg litt nr man skal kjpe garn. Selv om strikking er relativt harmlst og ikke pvirker andre enn deg selv i nevneverdig grad. Men det er disse dmmende blikkene, fra dem som ikke forstr at strikking ogs handler om finne ro i hva, og hvem du er. Som ikke forstr den dype tilfredsstillelsen i se lange trder i vakre farger bli til et plagg. Sokker kanskje, eller en genser. Og ikke heller forstr gleden av bre et omsorgsfullt handstrikket plagg. Et resultat av timer med flid, omtanke og mysommelig arbeid.

Tidligere har jeg skret tenner i frustrasjon over garnbutikkenes hang til gjennomsiktige plastnett! ALLE kan jo se at posen er full av garn, og ikke noe annet smmelig og akseptabelt, og ALLE kan se at den dama der: HUN STRIKKER! Dette har til tider frt til at jeg helst har hatt med egen pose. En som ikke er gjennomsiktig, snn at hemmeligheten min kunne vre trygg litt til. Trygg fra dem som peker og tenker "husflidskjerring" nr de ser en dame med en pose full av garn.

Men n er jeg klar til st for hvem og hva jeg er. Jeg strikker! Og jeg ELSKER kjpe garn! MASSE garn, mykt og deilig ta p, og i farger som er en glede for ynene! Dette har frt med seg litt logistikkproblemer i hjemmet, for det er begrenset hvor mange hemelige rom man kan stappe garn i fr det flyter over. Og det blir til sist masse bittesm nster av restegarn overalt, og disse sniker seg gjerne ut av en skuff for leke litt med hybelkaninene. Og DA er det det stor risiko for at hemmeligheten blir oppdaget.

Men n kan jeg si det hyt, og stolt: JEG STRIKKER!

Jeg finner en egen ro og harmoni i er rett og en vrang, en stripe bltt og en stripe grnt. Og det er herved slutt p gjemme meg. Fra n av skal jeg bre garnet mitt hjem, i gjennomsiktig pose, der alle de flotte fargene vises, og jeg skal bekjenne hva jeg er : JEG ER EN SOM STRIKKER! Og jeg er faktisk litt stolt av mine ferdigheter med garn og pinner...Stolt av vre brer av en lang husflidstradisjon, og en leverandr av varme, hjemmelagde klesplagg til mine nrmeste.

S heretter gjemmer jeg ikke bort garnet mitt. Det kan f lov ligge framme, der jeg kan se p det, ta p det, og forme ideer om hva det skal bli til. Og jeg skal ha strikkepinner i et glass p kommoden, fullt synlig for alle! Og strikketyet mitt skal f ligge p bordet.

For jeg er en strikker! Og stolt av det!

Vaske og stelle og pusse og bake.....

N skal vi vaske glvet, og vi skal hgge ved, og tre, og pynte med nisser og bake sju sorter? For det er straks jul! Og i denne ste frjulstid, er det vel strengt tatt ingenting som er surstere, enn en litt smstressa dame, med hektiske roser i kinnene, tolv plastnett, tomt visakort, og laaaaaang huskeliste over ting som bare M gjres til jul?.

Denne dama her har et temmelig avslappet forhold til frjuls-stress. Ok, innrmmer at julegaver kan vre litt pes, men alt det andre gr stort sett greit. Jeg har nemlig laget mine EGNE frjulstradisjoner, og har tatt lrdom av min arme mors frjulsmas da jeg vokste opp.

All re til min snille mamma som alltid satte sin re i at alt skulle vre tipp-topp og skinnende blankt fr Slvguttene sang, men jeg har ikke tatt med meg hennes strev inn i mitt hjem. Litt til hennes skam og fortvilelse, men hun overlever det sikkert. (Unnskyld Mamma, sverger at det ikke skyldes drlig oppdragelse! )

Juleforberedelser la Trine:

1: Jeg gidder ikke vaske INNI kjkkenskapene til jul. Jeg rydder litt i hyden, men ellers fr det bare vre. Dessuten har jeg ikke kjkkenskap med glassdrer, NETTOPP for slippe ha det strkent inni skapene?Ei heller vasker jeg vinduer. Veiver over karmer og lister nr jeg henger opp julegardiner 1.sndag i advent.

Skjnner ikke dette med vaske rundt til jul helt. For det er stappe mrkt, vi fyrer med ved, brenner lys og tar inn er hersens TRE??? Vasker heller til vren, nr det er blitt spass lyst at jeg ser hva jeg gjr!

2:Jeg pusser IKKE nkkelhull og drhndtak og ellers alt som ser ut som metall. Gidder ikke, tar et tak over listene for fjerne fingermerker, men ellers kan de stort sett f vre i fred. Dessuten HAR jeg ikke drhndtak i messing, nettopp s jeg kan slippe pusse dem? Jeg har et par slvlysestaker, men driter for s vidt i pusse dem ogs. Shabby-Chic? Er ikke det moderne da?

3: Jeg baker IKKE sju sorter. Jeg baker kanelsnurrer, brd og rundstykker. Resten kan jeg kjpe. Ingen eter snne trre kaker likevel, kun tre smultringer og en liten bit lefse. Men man kan jo ikke bare bare EN lefse, og ikke heller fem smultringer? Og pepperkaker smaker strengt tatt litt hgg.. Goro, Fattigmann og alt det der, er bare til f ned om man har rikelig tilgang p vske skylle dem ned med?

Hrte et radiokseri engang, der snne trre julekaker ble referert til som ut-og-inn-kaker. Alts, man danderer dem pent p et fat, setter dem p bordet nr det kommer folk, for s bre dem inn p kjkkenet igjen nr besket har gtt. Gang p gang. Et r jeg har lite gjre, skal jeg bake snne pene kaker i trolldeig, og LIME dem fast i et fat. Ingen kommer noensinne til ferske meg p det heller!

Jeg lager lammerull. Fordi sstera mi blir julegrinete om det ikke fins, og fordi det er koselig for meg.

4: Jeg vasker IKKE golvtepper til jul. Men jeg snur dem. Med den rene sida opp. Hiver dem ut til lufting om det ikke blser fl storm. Om det blser storm, s bare gir jeg beng. De fr en runde med stvsugeren, gulvet moppes med grnnspevann, og VIPS! Julestemning!

5: Jeg gidder ikke vaske vaskerommet, boden, kottet, og ellers alle steder der det kun er meg som beveger meg. Jeg-bare-gidder-IKKE! Huset fr en generell opprydning, en litt grundig fredagsvask, og dett var dett.

Dessuten har jeg et viktig juleprinsipp. Og dette prinsippet er, mer enn noe annet ,inspirert av min mors strabaser i frjulstida?

Det som ikke er gjort til klokka 2100 p lille julaften, det BLIR IKKE gjort! Har det ikke vrt viktig nok til prioriteres fr det, s er det ikke viktig nok til stresses med.

Klokka 2100 ryker glgg-panna p ovnen, og etter det , ja s blir det jul uansett.

Riktig god helg, og nsker dere alle en stressfri frjulstid!

IKKE TA KORSET MITT!

Det feier en tilsynelatende ny-religis blge over Facebook...

"Ikke ta korset mitt, flagget mitt, og jula mi, og ribba mi, og alt som hrer jula, kristne tradisjoner, og ellers alt som jeg kan huske at jeg setter pris p."

UDI krevde kors og religise symboler fjernet fra lokaler de skulle leie. S snudde de, og korset ble igjen legitimt som dekorasjon og symbol. For ikke stte muslimer, for ikke stte noen med et annet livssyn enn "oss". Muslimer og innvandrere fikk "skylda" for denne litt tvete beslutningen. Facebook tok fyr i ville protester og indignasjon. Men hvem tok korset mitt frst?

Staten tok korset. Staten bestemte at Norge er en sekulr stat, der ingen religion skal ha politisk innflytelse, eller st i en penbar srstilling. Statskirka ble den Norske Kirke.

S hvem tok egentlig korset?

Det var IKKE muslimer som kom til Norge. Det var ikke hinduer, buddhister eller jder. Det var staten...

S hvem blir MEST fornrmet over korset som symbol? Jo, det er faktisk ateister...agnostikere, og andre som fornekter og forakter religion og tro. Og at noen skoler i misforsttt toleranse og integreringsnd nuller ut jula i sine institusjoner, DET fr st p uklokt lederskap, og manglende forstelse for EGEN kultur.

Selv om den norske kulturen og mye av de norske verdisettene er basert p kristne dogmer og de ti bud, s er ikke kristendommen ndvendigvis en samlende kraft og en brebjelke i vr oppfatning av oss selv som nordmenn. Selv om vi alle gjenkjenner og aksepterer korsets symbolverdi, er ikke troen p evig frelse lenger en sterk drivkraft i et rikt, norsk samfunn.

Men det var staten, alts VI, som bestemte at korset ikke lenger skulle vre en del av vrt felles sett av verdier....

Flagget vrt har et kors i seg. At noen har funnet ut inni sine egne hoder, at det betyr at flagget m omarbeides, er et mysterium for meg... Hvilken vattnisse var det som kom p denne fjollete retorikken frst? Det har svidt meg bekjent ikke vrt noen debatt om hvorvidt flagget vrt kan "krenke" andres tro, og om det br omformes til noe litt mer "nytralt". At noen kan finne korset sttende er nok s, men pstander om at det skal vre S innmari sttende, at det ikke kan finnes i et flagg, DEN er dry.

Jula da..med nisser og engler og stjerner og ribbe? Den er det vitterligen ingen som har truet. Andre enn dem som hardnakket hevder at jula ikka har noe med kristendom gjre. Og kanskje har de rett. DEt er ihvertfall ingenting som tilsier at julenissen og Jesusbarnet noengang har vrt i slekt. Og det er en kjennsgjerning at jula havner rundt vintersolhverv, feiret fra hedensk tid, og ihvertfall fr bde julenissen og Jesusbarnet kom til. Og korset har ingen sterk symboleffekt i norsk julefeiring. Jula er stjerner, engler, nisser og reinsdyr. Og grt, pinnkjtt, ribbe og krabistappe. Vi feirer Jesu fdsel, og julenissens gjenkomst, og familiebnd...

Og korset henger p veggen i bedehuset. Som et foreldet syn p tro, frelse og oppstandelse. Der stver det ned mens vi andre feirer jul, med norske flagg, nisser, ribbe, engler og reinsdyr. Og synger om at et barn er fdt i Betlehem, og at nissen sitter p lven.

S hva er poenget da?

Jo, korset i seg selv er ikke tatt fra oss. Vi har gitt det bort, og forringet dets symbolverdi. Vi har selv valgt fjerne oss fra det, og dyrker velstand, makt og innflytelse istedet for tro, hp og kjrlighet. Ingen kan noensinne ta fra deg korset om du holder dets symbolverdi helllig, og ingen kan gi deg en tro du ikke er pen for.

Og jula, med sine rike tradisjoner er ikke lenger en kristen hytid. Vi dyrker familiebnd, gaveutveksling og matlaging, og glemmer det budskapet som kristendommen gav. Og kanskje er det riktig, at jula ikke er spesielt kristen mer. Kanskje er jula den hytiden som kan binde oss sammen, p tvers av tro, p tvers av kulturer? For denne dyrkingen av samhold og enhet som jula representerer, kanskje er det akkurat DET som skal til for forene oss i salig ikke-religis julefred?

Jeg skal ihvertfall feire jul sammen med MIN familie. Vi skal spise ribbe, og ha juletre, i r som i fjor. Og s lar vi stjerna blinke hyt i toppen av et plast-tre fra Europris, med mange gaver under. Og feirer at vi er SAMMEN. Med eller uten kors.

En frjulsfortelling

Det var en gang en liten dame som skulle p julehandel. I veska hadde hun Visakort, en lang liste med navn og aldre, samt en nskeliste fra sine gudbarn.

Denne dama hadde ogs et budsjett, men det hadde hun ikke p noen lapp. Hun skulle kjpe fjorten julegaver, som totalt ikke kunne koste over 2000,- Det betd at hun mtte forske som best hun kunne finne noe fint, men uten ta ls, fordi det rett og slett ikke FANTES mer penger kjpe julegaver for. Dama ble svettere enn svettest da hun oppdaget hvor lite hun egentlig kunne f for pengene sine,men var fortsatt fast bestemt p at oppgaven skulle lses. Den MTTE bare lses, for hvis ikke hadde hun ingen valg, annet enn ty til bankran, prostitusjon eller andre ulovligheter, for skaffe mer penger.

Etter ha gtt rundt i butikker, rekognosert og tenkt, fant dama en caf, brukte 20 kroner p en kopp kaffe, og satte seg ned ved et bord for tenke litt. Hun regnet kjapt over at om hun brukte 100 kroner p ti julegaver, ble det 1000 igjen kjpe de siste fire. Da kunne den litt mer perifere familien f noe ganske fint, og om hun brukte 250 kroner hver p de siste fire, s ville de f noe VELDIG fint. Men s kom hun p at det var to stykker hun hadde glemt sette p lista, og da ble regnestykket et annet. Etter ha tenkt litt p det ogs, s kom hun fram til at om hun brukte 80 kroner p de n tolv gavene, s ville regnestykket g opp likevel.

Glad og fornyd tok dama veska si og lista, og gikk for handle. Men tenk overraskelsen da hun oppdaget at nesten ingenting kostet under 149? Dama lette og lette, og fant tilslutt et par riktig fine nisser til under hundrelappen, en liten juleengel, og noen veldig pene lys. Dette havnet innafor budsjettet heldigvis. Men s var det barna p lista da... DER var det sannelig ikke mulig havne innafor budsjettet om de skulle f noe de nsket seg... Dama ble SVRT ulykkelig nr hun oppdaget dette, men n var kaffepengene brukt opp, og det gikk ikke av sette seg p caf for ny runde med tenking. FF&#%&/#& tenkte dama, "hva n"? Og hun s sikkert akkurat like dum ut som hun flte seg, der hun sto med posen sin, veska, og bare lite penger kjpe gaver for.

Heldigvis var det godt med tid igjen til jul, og dama bestemte seg for gi skinnflatt faen i hva barna nsket seg til jul. Hun satte kursen mot nrmeste garnbutikk, fordi hun hadde strikkepinner, ikke var redd for bruke dem, og fordi varme, hjemmestrikkede sokker ikke koster mye penger lage. Dama ble svrt fornyd nr hun kunne kjpe julesokkegarn til ALLEp lista, uten at det kostet mer enn kr 200 tilsammen. Hun hadde nemlig kjempeflaks og fant garn som var i en restekurv til nedsatt pris.

Dama labbet glad og fornyd hjem,for fyre i gang strikkepinnene.

S fins det noen moral i historien? Egentlig ikke, hadde bare lyst til jamre litt over julegavepresset, og at ikke alle kan rive fram storvisakortet snn rett fr jul... Og at det ikke er alle som bare kan kjpe og kjpe. Heldigvis for min del er jeg ganske fingerferdig, og KAN strikke julegaver. Og det er litt koselig tenke p den som skal f strikketyet mitt mens jeg holder p. Men det er ikke gratis DET heller.

Det jeg derimot ville satt ekstra pris p f til jul, koster lite. Jeg nsker meg en invitasjon til sludre over et glass vin, som er en perfekt venninnegave. Jeg nsker meg et gavebrev p en husvask, og en koselig middagsinvitasjon. Jeg nsker meg en invitasjon til g en tur sammen, gjerne med hund, og at vi kan ta en picknic i skogen , med brdskiver og kakao. Kort fortalt, jeg nsker meg at noen vil sette av en ettermiddag eller kveld til bare henge med meg. For etter jul, nr alle har mistet julestemningen, s hadde det vrt koselig at vi kunne prioritere tid sammen da ogs.

DET hadde gjort meg rrt, og gitt meg varm julestemning.

Pakkekalender, tradisjonen tro!

N er advent her igjen. Med fire sndager, julegardiner, stjerner og staker, og fire lys tenne. Det kommer til dufte julebakst og lammerull over det ganske land, og forventningsfulle barnehender pner dyre kalenderpakker hver eneste morgen.

Personlig har jeg ikke helt rd til ta av i julekaos. Jeg har, som alenemor, et knallhardt budsjett flge, og utfordringen er derfor finne noe fint innenfor den prisrammen som er satt. Spesielt for pakkekalenderen.

Min snn fr pakkekalender. Men den inneholder ikke s mange gaver. Bittelitt snop, avbrutt av det vi kaller for opplevelser. En opplevelse er noe vi skal gjre sammen, uten innblanding av mobiltelefoner og annet skit. Vi har en tradisjonsopplevelse, den rlige kakefiaskoen. Denne handler om bake julekaker. Sammen.

Frste ret pyntet vi pepperkakehus. Vi hadde et ferdigkjpt flatpakket hus, som skulle monteres, og pyntes. Enkelt og greit tenkte vi. Men den gang ei. For det frste hadde nok dette huset kommet med flyfrakt, for da vi pnet pakken inneholdt den laaaaangt flere deler enn monteringsanvisningen tilsa. Taket var i tte deler, og ikke to, og veggene var gtt litt i opplsning i kantene. Pyttsann, sa vi, for dette var vel ikke noe problem for folk med ubegrenset tilgang p glasur? Vi kunne jo bare lime det sammen? S da gjorde vi det. Vi pyntet det vanskapte og skadde huset med to nonstop og en skumnisse, det var nemlig alt som ble igjen etter at pynten hadde gtt gjennom kvalitetskontrollen, sikkert to liter med glasur i assorterte gyselige farger, fr huset til slutt kollapset. Vi var i grunn like glade, for det betd at vi kunne spise glaserte peppekakehusrester til vi ble kvalme, og s gjorde vi det.

ret etter bestemte vi oss for bake kakemenn. Vi fikk oppskrift fra min mor, og s for oss en hel bataljon med hvite, luftige, deilige kaker.

Det frste som skjedde var at vi ikke klarte finne formene. Ingen hjemme hos naboen heller, s lsningen ble dundre p Coopen kjpe nye former. De var utsolgt for mann-og dameformer, s vi endte opp med hund, dinosaur og krokodilleformer. Artig det, sa vi, og lagde deig.

DET skal vi ALDRI gjre mer. Hjortetakksalt stinker dd og fordervelse, som om man skulle lage deig av DDE menn! Ikke nok med at deigen luktet rv, men nr vi stekte dem, s snek stanken seg ut i resten av huset ogs. I tillegg ble ikke vre kakekrokodiller, hunder og dinosaurer seende ut som det de skulle. Hunden ble til en overkjrt hund, krokodillen ble en oval, og dinosaurene lignet p halvmner med svulster. Som om ikke det var nok, s klarte vi svi det frste brettet, ikke steke det andre riktig lenge nok, og det tredje s snn hvelig greit ut. Men de smakte OVERHODE ikke snn som de skulle, og ikke engang hunden ville ha vr hjemmebakst.

Det neste ret ble det pepperkaker. Av ferdigkjpt deig. Og denne gangen hadde leg lett fram formene i god tid, snn at vi kunne f damer, menner, stjerner, hjerter og griser. Men s var kjevla vekk? Snn skikkelig skk vekk, og det GR ikke f flat deig uten det. Vi forskte oss med en 1 1/2liters colaflaske, men dens ikoniske fasong gjr den SVRT uegnet som kjevle. Uansett klarte vi til sist f deigen snn noenlunde flat, og stakk ut en milliard figurer som vi la p brett, tett i tett, fordi den jvla deigen aldri tok slutt! Etter steiking satt vi igjen med tre kjempesvre pepperkaker, ettersom alle hadde stekt seg fast i hverandre p platene? Vi inns kjapt at dette ikke var noe by gjester p, s vi spiste pepperkaker til vi ble kvalme, og lot resten st p benken i pvente av en plan. Pepperkakene var veldig gode nystekte, men dagen etter var de knallharde, og resten gikk i spla.

ret etter bakte vi kanelsnurrer. Disse ble overraskende gode. Klok av skade hadde vi laget lite deig, s det ikke gikk s mye til spille, s disse varte dessverre ikke til neste dag engang. Det ble ikke kanelsnurrer til jul det ret. Og forvirringen var total over en uventet suksess.

Vi har ogs hatt filmkveld, med brus og potetgull midt i uka. Mobiltelefoner skal vre avsltt, og poden velger film. Vi har ogs hatt felles julegaveshopping til hans venner, der vi oppsker alle butikkene HAN syns er spennede, og ikke en eneste skobutikk eller klesbutikk. Vi har vrt p kino, og vrt p bowling, og i bassenget.Og vi har vrt p tur, med kakao og brdskiver til middag, og vi har tatt husrydding sammen, uten kjefting og masing. Og jeg har spilt dataspill med snnen, til hnfliring over mors manglende ferdigheter. Og vi har pakket julegaver sammen, gtt turer med hunden, og brukt tid p snakke med hverandre.

Det viktigste er ikke at det skal skje s innmari mye dyrt, men at vi gjr ting SAMMEN. At de voksne er tilstede i yeblikket, og ikke ser p mobilen hvert minutt. I r er snnen min 13 r, og lurer flt p hvilke opplevelser som kommer i kalenderen framover.

S hva er poenget da? Poenget er at vi kan forlenge jula ved ta med ungene p hverdagseventyr, virkelig gjre advent til en tid med forventning og glede. Vre litt sammen med ungene, og ske litt inn i DERES verden. For med tilrettelegge opplevelser sammen med barna vre m vi ogs ske bli kjent med dem. Vi m prve vre med p ting DE syns er artig, og vi har det aldri s koselig som nr vi bare er sammen, gjr ting sammen, og lar resten av verden seile sin egen sj noen timer.

Jeg kan ikke rpe her hva jeg har av opplevelser p lur i r, men jeg gleder meg, som en liten unge!

Den rva dagen og den drlige servicen

Det var en gang en dame som hadde en skikkelig rva dag. Alt hun gjorde gikk trtt, og hun hadde sovet for lite, ftt for lite kaffe og ingen sjokolade. Flgelig var dama skikkelig sur og grinete ved arbeidsdagens slutt.

Som om det ikke var nok at dagen hadde vrt vanskelig, s var hun i tillegg snrrete og tett i nesa, og bestemte seg p tur hjem for stoppe kjpe nesespray.

I kassa satt en ung mann som sikkert kunne klassifiseres som fremmedkulturell, og den gretne dama forlangte, med litt sur stemme, f en nesespray. Mannen forsto ikke helt med en gang , og hentet fram Nicotinell. Da ble dama meeeget sur, og gjentok, med litt hyere stemme, NESESPRAY! Mannen ble veldig stuss i fjeset, og pekte p nikotintyggis, paracet, hostesaft, og den sure dama kokte til slutt fullstendig over! Hun hevet stemmen og sa med grinete tonefall at "det gikk virkelig ikke an vre s treg?, hun hadde det nemlig travelt, og lagde "pssshj pssshj" lyder, mens hun pekte p nesa si, for f tullingen til forst hva hun ville ha. Da hun endelig fikk den dyrebare nesesprayen sin, betalte hun, og gikk, uten si ha det, men med nesa i sky, og selvtilfreds mine over virkelig ha ftt sagt fra!

Det er vel med skam melde at jeg m innrmme, at den gretne dama, det var meg...

Jeg har en halvtimes kjring mellom jobb og hjemme, og i lpet av denne halvtimen rakk jeg tenke masse p denne episoden. Frst var jeg rasende irritert over at det gikk AN vre s treg, men litt om litt snek det seg inn en flelse av skam? Jeg hadde nesten rsket tarmene ut p en mann som bare ikke forsto helt, og i stedet for prve hjelpe ham, s ble jeg bare forbannet. Jeg hadde det vel mer innbilt travelt enn noe annet, og jeg lot mitt rva humr g ut over en uskyldig butikkansatt, som til alt overml bare prvde gjre sitt beste. Og at jeg "virkelig hadde satt ham p plass" fikk meg til fle meg enda verre enn fr. Innen jeg kom hjem var dagen blitt enda mer rva, for n var det drlige humret i tillegg krydret med en god dose skam, samt drlig samvittighet.

Etter ha sturet litt i velfortjent selvforakt, kom jeg til tenke p noe jeg opplevde da jeg og min sster var p hurratur i New York. Vi syntes det var s trivelig nr alle sa "Hello" , "How are you", "have a nice day", og vi bare smilte og smilte. Og da slo det meg: Jeg kan gjre et lite eksperiment.

Eksperimentet skulle utfres som flger:

-Alltid smile til de ansatte i butikken.

-Alltid takke pent for vekslepenger og hjelp.

-Alltid nske dem en fin dag videre.

-Alltid sprre pent og si vrssnill.

Til begynne med mtte jeg vre veldig bevisst p mine nye regler, men etter en tid s ble det liksom litt rutine i forske vre hyggelig og blid mot alle. Og hele eksperimentet hadde en uventet bivirkning.

For det frste blir JEG mye blidere av forske vre blid. Nr jeg er hyggelig, s mter jeg bare hyggelige folk, og da BLIR jeg blid, helt av meg selv, og uten mtte tyne det fram. En annen hyggelig bivirkning, er at jeg s si aldri opplever drlig service lenger. Alle eventualiteter kan mtes med et smil og en positiv innstilling. M jeg klage, s klager jeg med saklighet, p produktet, og ikke p folkene som har solgt det til meg. Og jeg fr alltid hjelp. ( Det finnes selvflgelig ganger der et smil ikke heller hjelper, men da blir jeg bare ENDA stere, for da er det ikke mitt ansvar at stemninga ble drlig.)

Alt i alt har mitt lille eksperiment n blitt en vane, og jeg opplever i hvert fall at MIN hverdag er blitt bedre. Og den sure dama? Hun kan f sture i fred nr ingen ser henne, s delegger hun ikke dagen for flere enn seg selv.

Jeg vil vre et troll!

Noen ganger...s svir det i fingrene etter komme med giftige kommentarer i kommentarfelt. Noen ganger s lurer jeg p om mine medmennesker har alle sauene hjemme nr jeg leser hva de kan rive av seg. Andre ganger lurer jeg p om disse giftige, uvitende og kanskje til og med litt dumme folka virkelig TROR de endrer, eller hjelper noen med alt vset de river av seg.

Sosiale media og kommentarfelt kan vre med p vise hva som rrer seg i norges befolkning, men jeg frykter at de reflekterte innleggene drukner i pstander om hive Stre , Mulla Krekar, flyktninger osv p hodet og rva ut av landet. Snn som kommentarfelter fungerer i dag, har de dessverre gitt en arena for slenge av seg alt man mtte komme p i farta. Godt eller vondt, men mest i avsky.

Dessverre kommer ikke sosiale media-plattformer med en redd-meg-fra-meg-selv-funksjon, men jeg tenker det kanskje kunne vre en god id. Noen ganger, s er det tillp til en kostruktiv debatt som noen av vre politikere kanskje burde f med seg. Men s...like sikkert som julaften, s dukker det opp en eller annen knl med analsaft i hjernen som skylder p der rd-grnne....AP-pamper...innvandrere.. eller hvem som helst egentlig.

Er det virkelig s lite filter mellom hjerne og fingre at det er greit spy av seg hva som helst? Finnes det noen som helst slags form for mulighet for reflektere LITT fr man bare skriver noe skit som er vaskelig ta p alvor? Og om jeg skulle ta alle disse p alvor, s er det skremmende at alle disse faktisk har stemmerett og kan vre med pvirke hva som skal vre gjeldende politisk agenda i Norge....

Noen ganger s vet jeg ikke om jeg skal le eller grte nr jeg leser oppgulp fra lite opplyste folk. Og det er p en mte likegyldig hva saken handler om. N m dere ikke tro at jeg kaller dere for dumme, for det er man fdt med, og kan ikke endres. Viljen til reflektere, til skaffe seg kunnskap, DEN lrer man. Og da har man gjort et valg. Problemet er at opplyste og reflekterte mennesker skremmes bort fra kommentarfeltene p grunn av all idiotien, og alle tullingene som er s fastlst i sine hoder at de ikke evner se lenger enn nesetippen. For eksempel er det framsatt krav om stengte grenser. N er det innfrt grensekontroll, og da jamres det over at man m ha med leigitimasjon og pass p harrytur. Hva TRODDE du stengte grenser betydde da?

Nr dere deler innlegg fra nettsteder som fyret, jewsnews e-avisa osv, og lar dere opprre over feite krigsoverskrifter, s vit flgende:

Pressen har et ansvar for vise til fakta i saker, ikke flerier. E-avisa er satire, s ingenting herfra kan under noen omstendigheter tas til inntekt for hverken det ene eller det andre. Bare uopplyste og kunnskapslse folk gjr det. Om du ble fornrmet n, s kanskje du er en? Dr. Sheldon Cooper sa: "One cries when one is sad. I cry when people are stupid, because it makes me sad". Og det oppsummerer egentlig greit.

Ytringsfrihet, roper de, men er s innmari mobbet og trakassert nr noen mener noe annet enn dem. Respektr at andre mener noe annet enn deg! Men det trenger jeg ikke. Jeg kan synes at dine meninger er forkastelige, idiotiske, hatefulle og fullstendig p villspor, men p lik linje som at DU har rett til rive av deg, det som jeg ser som usakligheter, s har JEG den samme retten. Respekt har ingenting med saken og gjre. Og at politiet n overvker kommentarfelt for luke ut drapstrusler og trusler om vold, s er DET en direkte konsekvens av manglende filter. Hvis noe kan leses av 20-30 personer, s er det ytret i offentlighet. Ferdig snakka. Og om noen syns at de skal ha rett til slenge om seg med trusler, s er politiets nrvr legitimt.

S hva er poenget mitt spr du kanskje? Akkurat det er jeg ogs litt usikker p faktisk. Kanskje jeg rett og slett hadde lyst til vre et troll? Kanskje jeg ogs har lyst til lire av meg usakligheter, kalle folk idioter, og bare vre generelt ubehagelig? Kanskje jeg har lyst til bare sukke og stnne litt om noe som irriterer meg?

Jeg vil OGS vre et troll!

Kjre Gud, Allah, Jahve, Jehova eller hva du n vil kalles.

Hei det er meg. Trine vet du. Vi snakkes ikke s ofte, og jeg maser ikke hull i hodet p deg i tide og utide, men denne gangen har jeg noe p hjertet som jeg gjerne vil du skal hre, og noen sprsml som jeg gjerne ville hatt svar p.

Fr i verden, for snn ca 2000 r siden , og litt fr det, s var du en makt regne med. Nr du s at dine barn oppfrte seg som idioter, s sendte du litt brennede busker, og profeter og snn for snakke dem til rette. Men n virker det som om du har blitt litt slapp. Dine barn, menneskene, som du agivelig skapte i ditt bilde, har utviklet seg i en noe uheldig retning. Ikke alle, selvsagt, men flere og flere viser utrivelige tendenser. Og det hadde vrt fint om du kunne snakke dine barn litt til rette igjen.

Du har sendt profeter for fortelle oss om hva du nsket for oss, men det er kanskje p tide sende noen nye n. Budskapet fra snnen din er blitt litt utvannet, og jeg tror kanskje ikke Mohammed var helt heldig med hvem han valgte overlevere SITT budskap til. Poenget mitt er at budskapene er litt grsdagens nytt, og i dagens kommunikasjonssamfunn er det s lett at snt drukner i kattunger som danser, eller bilder av pupper, eller annet som fanger interessene i yeblikket. Dessverre spres ogs hat, uvitenhet og fordommer raskere enn fr, og dette kan du ikke bare sitte rolig se p vel?

Fr i verden, DA visste du sende signaler som det var litt shwung over nr din barn oppfrte seg som idioter. Du lot det regne ild og svovel over Sodoma og Gomorra, du sendte syndefloden, og DET var budskap som ikke var til misforst! Ikke snn som det litt tamme diplomatsprket som verdens ledere bruker n, nr DE vil si ifra om noe de finner forkastelig. Og da tenker jeg ikke p Putin, for HAN er ikke til misforst.

Ikke en spurv skal falle til jorden uten at du ser det,sies det, men n styrter bde spurver, fly, unger og trr og alt mulig til bakken. I stor fart. Og om du bare sitter ser p , og vet om dette, s er det noks betenkelig at du velger ikke gjre noe med det. Med all respekt melde, s er det kanskje p tide at du tar ansvar for dine barn, snn FR vi skaper en umenneskelighet som det ikke gr komme tilbake fra.

Jeg er stygt redd for at dine barn er p ville veier, ogjeg tenker at du som ansvarlig forelder, ihvertfall burde irettesette nr du SER galskapen! Selv gode, rettskafne mennesker tenker hatefulle tanker, og hatefulle mennesker setter hatet sitt ut i livet. Og hat, misunnelse, grdighet og forfengelighet er smittsomt! Dine barn er svake, og lar seg lett lede av dem som roper hyest, og dessverre er det ikke DU som har den hyeste stemmen om dagen. Jeg ser at det kan vre problematisk nr alle pberoper seg skulle handle og seire i ditt navn, og at du fr litt problemer med hvem du skal holde med,. For du favoriserer tydeligvis ikke, DET skal du ha. Men det er veldig problematisk nr dette gjr deg fullstendig handlingslammet, snn som n. Dine barn trenger rettledning, og religion handler tydeligvis ikke lenger om tro, omtanke og renhet. Det handler n om makt, kontroll, og ressurser. Kanskje det alltid har gjort det, hva vet vel jeg?

Jeg er klar over at dine barn ble utstyrt med fri vilje, og at dette kan ta endel av ansvaret for vre handlinger, Men det har vi alltid hatt, og det forhindret deg ikke fra gripe inn i gammel tid. Hvorfor griper du ikke inn n? Du skapte oss i ditt bilde sies det, og kanskje er vi akkurat som deg... Vi ser ogs lett en annen vei nr urett blir begtt. S lenge den ikke rammer oss nrt. Men kanskje er det snn at den strste faren kommer innenfra? At det hatet og den grdigheten som har s lett for sette rot i oss, er det som kommer til utrydde oss? At det er en indre syndeflod som skal drukne oss i eiendeler, og begjr etter alt vi ikke har?

Kanskje tiden er inne for sende ut en NY profet? Jeg er klar over at dine barn korsfestet snnen din sist du prvde, men det er faktisk ikke helt lov korsfeste folk lenger, ihvertfall ikke i Europa, s kanskje du kan sende en snn eller datter, eller en annen slektning som du kanskje ikke er s redd for?

Ihvertfall, det hadde vrt flott om du gadd svare, men som s mange ganger fr antar jeg at svaret er nei?

Men vennlig hilsen og Amen fra

ditt lille barn, Trine

PS: Jeg hper at du ikke er altfor sur for at jeg ikke egentlig tror s hardt p deg lenger?

Vern vr kultur, verg vre egne!

Vern om vr kultur! Ta vare p vre egne!

I lys av den pgende debatten om flyktninger, er det to argumenter som stadig kommer tilbake.

Vi m verne om vr kultur! Men hva er vr kultur? Jeg er norsk, med samiske aner, og jeg har rlig talt ingen aning om hva det er disse menneskene p flukt har med seg som kan true min kultur.

Er det deres religion? Pr. definisjon er jeg kristen protestant, men har ingen formening om hva dette har med saken gjre i forhold til dem. Jeg vil ikke endre min religion, som jeg for vrig har et svrt lettvint forhold til, bare fordi jeg mter mennesker som tror p et annet vis enn meg. Jeg kommer ikke til adoptere deres religise dogmer for tekkes dem, og jeg forventer heller ikke at en muslim skal spise svinekjtt bare fordi han/hun bor i Norge. Jeg regner ikke heller med at min omgangskrets, mitt barn eller vrig familie plutselig skal endre seg merkbart i fremmed retning, bare fordi de mtte mennesker med en annen "kultur?."

Men hva er kultur? Kultur er summen av verdier, en felles forstelse av usagte og sagte normer, en likhet om du vil, bde i tankesett og nskeml. Kultur er foranderlig og dynamisk, og kan ikke bli borte, bare endres. Og jeg kan ikke se at min "kultur" blir fattigere av lre av andre mennesker. Jeg mener "kultur" er feil begrepsbruk i denne debatten. S hva er s verdifullt i vr "kultur"?

Mat? Ser ikke noen steder at det fins Frikl-boder eller kjttkaker-i-brun-saus-boder, med Verdens Beste til dessert? Kebab, hamburgere, pizza og sushi derimot?DET fr du kjpt overalt.

Klr? Det finnes vel knapt noe mer norsk enn bunad og Mariusgenser, men disse kan ikke alene f definere oss? For da er vi fattigere enn jeg fryktet.

Mentalitet? Norsk er det eneste sprket i verden som har ordet "dugnad"?. Alle vet hva dette innebrer, men hvorfor vil vi n bare bruke det om opprydding rundt borettslaget, og kakebaking for fotballklubben? Skal vi liksom ikke bruke dette kulturelle begrepet n, nr andre mennesker faktisk trenger at vi stiller opp p dugnad?

Dessuten er det en annen del av den norske "kulturen" som har stukket sitt stygge hode fram? Nemlig reservasjonen, tilbakeholdenheten, misunnelsen og frykten. Denne delen av norsk kultur kan gjerne f d for min del.

Vern om vre verdier! Der er jeg med.

Vi har en forstelse om likestilling, menneskeverd, sosial omsorg og frihet i Norge, som ER verd ta vare p. Disse kan ikke trues, endres eller forvrenges av fremmedkulturelle om vi ikke LAR det. Jeg har ingen problemer med diskutere verdisprsml med en "fremmedkulturell", vre seg mann eller dame, og jeg har heller ingen problemer med uttrykke min misnye nr deres VERDIER ikke er i samsvar med mine, og jeg kan se at deres verdier noen ganger er de samme som mine, bare uttrykt forskjellig. Jeg har heller ingen problemer med se at dette kan skape utfordringer.

S hvordan verner vi vre verdier? Vi integrerer. Integrering er ikke utelukkende et ansvar som pligger den som kommer utenfra. Vi nordmenn m ogs vre inkluderende, vi m dele vre verdier, og vi m ikke vre redde for stille sprsml, ogs ubehagelige sprsml. Vi m ikke vre s hensynsfulle i vr omgang med ?fremmedkulturelle? at vi stenger dem ute! Integrering er et sprsml om inkludering, og der kan vi nok koste p oss vre nyskjerrige, uten vre fordmmende.

Vre VERDIER kan vi beholde, de kan vi utvikle, og i likhet med vr kultur, er ikke heller vre verdier statiske.

De tar jobbene vre og gr p trygd!

Ok, hvilken er det? Enten jobber du, eller s gr du p trygd. Bestem deg. Vi har 4% arbeidsledighet i Norge, og den dagen vi har 100% sysselsetting, M vi hente fremmedarbeidere for fylle alle stillingene som faktisk trengs. Og bare for ha det sagt: Det er FORSKJELL p arbeidsinnvandring, migranter og flyktninger. Arbeidsinnvandrere har vi bde fra Sverige, Polen, Litauen, Danmark o.sv, migranter kommer fra USA, England, Sverige osv? Flyktninger kommer fra land i krig, kort og unyansert forklart.

Vi m verne om vre egne frst! Vi kan ikke ta imot fr vi har fikset alt som er galt her hjemme frst!

Narkomane, de eldre, folk som er falt utenfor? Men vi verner dem allerede. Ikke bestandig like bra, det kan innrmmes, men vi verner dem.

Narkomane kan vi ikke gi et verdig liv. Det er ingen verdighet i rusen, og s lenge samfunnet ikke kan tvangsbehandle dem, og ei heller skape et meningsfylt liv for dem, s kan vi ikke hjelpe den som ikke vil hjelpe seg selv. Rusomsorg har store utfordringer, men det betyr ikke at samfunnet ikke gjr noe. Det betyr dog ikke at vi skal la vre hjelpe flyktninger, fordi vi ikke har klart hjelpe de narkomane.

De eldre da, DEM m vi hjelpe! Det er en annen del av vr kultur som har endret seg? I gamle dager var det vanlig ta seg av sine gamle, familiene stilte opp. I dag sender vi dem p hjem. "De bygget landet"! Ja det gjorde de. For oss, men garantert ikke for at vi skulle lukke dra og la vre hjelpe dem som ikke engang HAR et hjemland lenger. Vi sitter som sm, feite drager p toppen av oljetnna, og blir mer og mer smlige i all vr velstand. Og vi sender vre gamle p hjem, for s bli fortrnet over at ?samfunnet? ikke tar seg av dem.

Vi har ikke rd!!!!!! , jo, det har vi. Vi har ikke rd til la vre. Jeg nekter g p akkord med mine verdier, med min menneskelighet, og min sympati med mennesker p flukt, fordi vi m telle penger. Det handler om min kultur, og det handler om mine verdier, og ikke minst: Min verdi som medmenneske.

Min indre rasistiske feminist

Alle har vi den. Denne lille stygge rasisten som bor inni oss, og som stikker seg fram for hilse p i mte med kulturer,religioner, og levesett vi ikke forstr.

Jeg har ogs n, som i tillegg er feminist, og til tross for at jeg prver s godt jeg kan ha et pent sinn, s kommer det fram visse holdninger i meg, som ikke er spesielt politisk korrekte.

Ta for eksempel dameplagg, som hijab, niqab, burka og hva de n enn heter, alle disse variantene av psttt kvinneundertrykkende plagg. Jeg har absolutt null og niks forstelse for at dette skal vre greit kombinere med uniformer, og at det skal vre pkrevd bre p jobb. I en setting der jeg venter mte mennesket, og ikke religionen, s finner jeg det faktisk litt fornrmende at kvinner skal vre ndt dekke seg p denne mten. Da stikker min indre rasist hodet fram, og sier som den alltid gjr: "Du er i Norge n, det der behver du ikke, gjr som oss, og respektr vre skikker og vr kultur!" Har jeg noen rett til kreve dette av mennesker fra en annen kultur? Jo...jeg syns faktisk jeg HAR det. Fordi jeg, som norsk kvinne, ikke vil tillate at mine medsstre blir holdt tildekket, og gjort til mannens ker, eller eiendom, eller hva det n enn er kvinner kalles innenfor bokstavtro Islam.Fordi mine formdre har sloss for retten til likestilling, og fordi neste generasjon kvinner skal kunne f leve sine liv fritt, og uten mtte sprre NOENom tillatelse til eksistere.

Finner jeg RELIGIONEN Islam frasttende? Nj, ikke egentlig, men religion regner jeg som en privatsak, og i Norge skal vi kunne drikke kaffe sammen og ikke la oss skille av hvilken METODEvi har for hedre en gudeskikkelse. Jeg reagerer vel mer p denne HOLDNINGEN som bokstavtro Islamister forfekter: Om Sharia-lovgiving, og om Islam som den eneste rette vei, om misbruk av jomfruer som belnning for martyrer, om den innbildte suverenitet i eget trossystem. Som norsk, relativt likestilt kvinne, finner jeg mange av Islams dogmer rett ut i strid med grunnleggende menneskrettigheter, og derfor klarer jeg ikke verken forst eller akseptere at deres rett til fri religionsutvelse skal g p bekostning av ting jeg finner bde naturlige, sanne og i trd med alle sosiale konvensjoner jeg er opplrt i. Og at alle ikke-troende skal drepes... Stemmer dette? For i s fall er Islam faktisk en religion som bryter med menneskerettighetene, som er vedtatt av de fleste siviliserte land i verden.

Ta for eksempel denne adskillelsen av jenter og gutter i svmmeundervisning og i sosiale sammenhenger. Jeg finner det dypt og inderlig urovekkende at barn skal seksualiseres helt ned i skolepliktig alder. Barn er ikke seksuelle vesner, de er BARN, og om en gutt og jente p ti r leker sammen, s fins det i min verden ingenting verken sttende eller rart med det. Jeg finner det derimot spesielt, at jenter skal "skjermes" for omgang med gutter, for at de skal beholde sin re. Det fins ingen re i begrense andre menneskers muligheter p bakgrunn av kjnn, og det fins ingen logikk i at jenter skal bre eneansvar for familiens re gjennom bevaring av en kyskhet, og en jomfrudom, som har mistet sin betydning i store deler av verden. Og nr et trkle p hodet fr vre garantist for "rbarhet", ja s har jeg store problemer med se hvordan et stykke ty skal gjre personen inni noe bedre.

Et annet eksempel er menn som ikke hndhilser p kvinner. Dette er for meg en SVRT uhflig gest, og jeg mangler fullstendig apparat for vise forstelse for denne nedvurderingen av meg som person, KUN basert p mitt kjnn. Jeg vil helst bedmmes for hva jeg har i mellom rene, og ikke hva jeg har i mellom beina. Og menn som ikke tillater sin kvinne ske arbeid, g uten skaut, snakke i forsamlinger.. Jeg har heller ingen vett p hvordan dette er beskytte kvinner? Om noen kan forklare dette for meg, s hrer jeg gjerne p forklaringen, men kan ikke love at jeg vil forst den. Og bruk av separate innganger for skille kvinner og menn i feiring av Id? I Norge har vi ikke lenger tradisjon for skille kjnnene fra hverandre i sosiale sammenhenger. Jeg kan dessverre ikke for mitt bare liv forst hvordan denne adskillelsen av kvinner og menn kan fre til noe annet enn splittelse og undertrykking. S lenge halvparten av en befolkning har reduserte rettigheter basert p kjnn, s snakker vi faktisk om et apartheidregime, og Norge tok fram alle sine diplomatiske styggeord mot denne type regime i Sr-Afrika.... Jeg kan ikke skjnne for mitt bare liv hvordan det samme ble politisk korrekt og akseptabelt nr det gjres mot kvinner? Her igjen, forklaring fra en luring med bedre peiling enn meg utbedes.

Fra et feministperspektiv er bokstavtro Islam ikke til leve med,men p den andre side har jeg ogs mtt flere muslimer som betegner seg som moderne og moderate. Et par av dem hadde jeg ikke skjnt at de hadde er religis bekjennelse engang, om de ikke hadde fortalt det. Og det er disse som gir meg hp om at bokstavtro Islam kan forsvinne som vestlig fenomen. P at denne typen fanatisk tilbedelse skal kunne d ut i mte med likestilling og utdannelse. Unger skal lre lese, snn at de faktisk kan lese skrifteneselv, og reflektere over deminnefor den kulturen de lever i. Dette er mitt hp. Uansett hvordan jeg snur og vender p det, s er "hvorfor det", det viktigste sprsmlet vi kan stille. Og min indre rasistiske feminist sker stadig etter svar.

9.Movember, #trinegrorsegbart

Ok, da blei det 6. movember. Kan rapportere om srgelig liten framgang i mitt gro-bart-prosjekt. Konstaterer at overleppa 1. movember, er srgelig kliss lik overleppa i dag. Skjnner ikke hva jeg gjr feil? Kanskje er det bare litt mer tlmodighet som skal til?

I dag vknet jeg full av optimisme!!!Jeg hoppet ut av senga p lette bein, og lp ned p badet for sjekke min begynnende bart! Vanligvis ser jeg ut som en rosin i trynet, og kan sikkert skremme Fanden p flatmark fr jeg har ftt i meg frste kaffekoppen, s det sier litt om hvor entusiastisk jeg var!

Skuffelsen var derfor totaldeleggende, da jeg mtte konstatere at overleppa ikke hadde ftt s mye som ett eneste skarve hr!!!! Ikke ETT!!! Helt ufattelig at det n er gtt seks dager siden jeg begynte spare, ogs skjer det INGENTING! Alle andre som sparer til bart har allerede ftt en mrkere skygge p overleppa, men ikke jeg.

Prvde sjekke fra alle vinkler, og i mange slags lys, men ikke. Fant til og med fram et stearinlys, bare for vre sikker p at alle muligheter var underskt, men da mistet jeg svi av et yenbryn! Det var drpen, for det er jo meningen at man skal f MER hr i fjeset, ikke mindre, av spare til bart. S ikke har jeg bart, og n har jeg bare ett yenbryn, og ikke hadde jeg ftt morrakaffe heller!!!!

Kanskje B-vitaminer er lsninga? Det skal visstnok vre rene vidundermedisinen for hrvekst. N hadde jeg ikke B-vitaminer i huset, men jeg hadde en boks med vitaminbjrner. Mistenker dem for vre gtt ut p dato, for nr jeg helte dem ut p kjkkenbenken, var det ingen av dem som hoppet rundt, snn som p TV. De l bare kjempestille, s jeg tror de er dde. Ikke hadde de liten bil kjre i heller, s jeg turde ikke spise dem. Istedet plukket jeg dem forsiktig opp, og la dem i en tupperwareboks, side ved side. Jeg kledde p meg skoa, og hentet hagespaden og eska med dde bjrner, og gikk ut for gi dem en verdig begravelse. Helst skal vel snt skje i vigslet jord, men jeg hadde ikke det heller, s tenkte blomsterbedet ville vre et greit alternativ.

Det var det IKKE!

Jeg hadde dessverre oversett det faktum at vi er i Finnmark?.i Movember?og hva skjer da?

Jo FROST!!! Det $%!$#% bedet var stivfrosset, og tela rekker sikkert til Kina p denne rstida. Gode rd var derfor dyre. Jeg underskte garasjen for finne dynamitt, men hadde ikke s mye som en skarve, bitteliten gubbe engang! Ikke hadde jeg pressluftbor, og ikke gravemaskin heller.

Men det var DA jeg s lsningen!!!

Jeg fant en slagboremaskin?.og et snt bor elektrikere bruker nr de borer hull tvers igjennom veggen p feil sted?

Lang historie kort: Jeg har n trettito dde vitaminbjrner omsorgsfullt begravet i hvert sitt nyborra hull i blomsterbedet.

Etter alt dette, var jeg bde skitten og svett, s da jeg var ferdig med begravelsen, mtte jeg inn stelle meg. Og det var DA jeg s det?..Barten?.den etterlengta barten??Halleluja, den var endelig titta fram!!! dven, tenkte jeg, og skyndte meg f vaska blomsterbedrusk av fjeset for kunne ta den nrmere i yesyn, og kanskje til og med f tatt et bilde av den! Men da jeg var ferdig med spe og vann s var den BORTE!!!!

Begynner mistenke at dette kanskje ikke kommer til g s glatt som jeg hadde trodd.

I natt skal jeg drmme bartevokse-drmmer ihvertfall, s kanskje det har blitt mer ansiktshr til i morgen.

En helt gjennomsnittlig voksen.

Det er kjedelig vre voksen. Pisse-faens grrkjedelig.

Hadde jeg visst alle de trasige tingene en voksen M gjre, hadde jeg betakket meg veldig for bli det.

Ta klesvask for eksempel. Klesvask tar aldri slutt, det yeblikket du innser at skittentyskurven ikke er bunnls likevel, s ser det ut som om badet har spydd skittenty overalt. Eller oppvask?. Du finner ALLTID den ene koppen, eller det ENE glasset som ikke kom med i oppvaskmaskinen da den ble startet. For ikke snakke om at alle disse koppene faktisk bare blir stende i maskinen til en voksen har stappet dem dit de egentlig hrer hjemme. Eller sppel?Man kildesorterer alt opp i vet-ikke-posen, knytter igjen, og to nanosekunder etterp er det fullt igjen!

Og regninger?. Lnna kommer, regningsbunken betales, og to dager senere er bunken p plass igjen?Gulv m stvsuges, og stv trkes, og bil vaskes og barn passes og s videre?

Da jeg var tenring tenkte jeg alltid p voksenlivet som en evig fest, der man hadde full frihet til gjre nyaktig som man ville, uten innblanding fra noen, og kjemisk fritt for innetider. Nr jeg er voksen s tenker jeg akkurat det samme om tenringslivet. Tenringens vidunderlige uskyld, der den strste bekymringa er hva man skal ha p seg, og om mascaraen sitter der den skal?

N er det vel kanskje litt mer utfordrende vre tenring enn som s, men det gir jeg rlig talt en lang feit faen i , der jeg sitter i hauger av klesvask, regninger og voksenbekymringer. For det er rlig talt ingen dans p roser vre voksen heller.

Ta for eksempel den daglige kampen om middagen.. Hva i huleste skal det bli til middag i dag? Personlig lever jeg godt p ett eller annet rl fra frysedisken, det kommer til gjre meg bde feitere og dummere, men siden jeg er over frti, s er det ingen som strengt tatt bryr seg om hvordan jeg ser ut likevel. Men poden vokser og trenger NRING, og da m man dukke inn i grnnsakenes, og det balanserte kostholds vidunderlige verden. Jeg drasser hjem kilovis med sunne greier, som deretter foraktfylt pelles til side av husets barn. Bl og sj og liker ikke, og kan vi ha pizza i dag?

Og den daglige kampen om skittenty? Kan husets vrige innbyggere vre s faens forbanna vennlig putte skitne klr oppi den FORBANNA JVLA SKITTENTYSKURVEN OG IKKE BARE SLENGE DEM P BADEGULVET!!!! Pust?.

En daglig pminnelse oppfattes som mas og kjeft, og om du IKKE kommer med pminnelsen?ja s m du plukke skittenty opp fra badegulvet selv. I utrolige mengder, og hver jvla dag, helt til ungene er s store at du kan hive dem ut.

Og kopper og fat i stua, p kjkkenbenken, p tenringens rom , ja overalt egentlig?Kan det vre s innmari HELVETES VANSKELIG PUTTE DEM INN I OPPVASKMASKINEN!!!! M de alltid mellomlande i vasken og p kjkkenbenken frst? HVORFOR HVORFOR HVORFOR!!!!!?????

Hvor ble det av alle drmmene? Magien? Skulle jo virkelig BLI noe av meg, noe stort kanskje, eller i hvert fall over gjennomsnittlig. Skulle leve fritt og fint uten en bekymring for morgendagen, og skulle i hvert fall ikke bli som min mor, eller min far, eller noen annen voksen jeg visste om.

Men s hrer jeg ekkoet av min mors stemme nr jeg kjefter, og jeg gjenkjenner mine foreldre i mine egne handlinger. S da er jeg vel blitt akkurat det jeg ikke skulle bli.

En helt gjennomsnittlig voksen.

Og den eneste magien som fins, er den uendelige gjenoppstandelsenav grsdagens problemstillinger?

Det jeg egentlig vil er f viljen min hele tida, DET ville gjre meg fornyd, tror jeg. Jeg vil at folk skal si ?Ja s lurt du tenker, og s smart du er, og det hadde vi aldri tenkt p fr?, men s er jeg dessverre litt for gjennomsnittlig utrustet i toppetasjen for at det skal skje. Ogs vil jeg alltid komme inn p uteplasser og aldri st i taxik nr det er kaldt. Alle skulle sluppet meg forbi og sagt?her, g bare frst du? og jeg skulle smile og takke pent, og vre fornyd?.Men s er jeg dessverre litt for alminnelig for at DET skal kunne skje.

Og da blir jeg oppgitt.

Oppgitt over at jeg er gjennomsnittlig nr jeg vil vre spesiell. Oppgitt over at det ikke er noe som helst ved meg som er eksepsjonelt, og at det er s veldig normalt og vanlig, alt som rrer seg rundt meg. Og s blir jeg oppgitt, over at jeg er oppgitt ,over at livet faktisk ikke er en dans p roser. Om det var en dans p roser, s hadde jeg sikkert utviklet rose-allergi eller lignende.

Faen i helvete, s kjedelig det er, vre en gjennomsnittlig voksen!!!

Men s er jeg egentlig ganske fornyd likevel. Fordi jeg har et friskt barn som har vett til utfordre sin mor nr hun er urimelig, og fordi han stiller sprsmlstegn ved mine bestemmelser. Og fordi jeg har et liv som muliggjr en urimelig irritasjon over helt hverdagslige ting. Som skittenty p badegulvet, og oppvask, regninger og middagsmat. Det fins dem som ville gitt en arm eller fot for den luksusen det tross alt er kunne irritere seg over smting. Og det fins barnlse foreldre som ville satt verden i brann, for kunne kjefte p et barn for bagateller.

Tross alt s blir regningsbunken borte i et lite yeblikk, den vokser seg ikke hyere. Tross alt har vi nok klr til at det ikke gjr noe at vi bare venter litt med tmme skittentyskurven. Tross alt har vi mat i spass overflod at vi kan velge det vi liker best.

Fy faen s velsignet jeg er , som er en helt gjennomsnittlig voksen.

#trinegrorsegbart MO SISTA!

N er det Movember, og det betyr at man skal fokusere p gro bart, snn at alle som ser barten husker p underske seg for skummel kreft. Denne aksjonen gjelder prostatakreft, noe som tar livsviljen og potensen fras alt for mange fullt brukbare mannfolk. For spre oppmerksomhet, oppfordres menn til gro bart i nove..-Movember, og siden det er kjnnsfacistisk utestenge kvinner fra en organisasjon, s tenker jeg ogs at jeg skal gro meg en snasen bart.

Likestillingen er kommet spass langt her p berget, at man ikke lenger kategorisk kan skille mellom manne-og dameting, og siden menn kan gro p seg pupper uten anstrenge seg stort, m man kunne g ut i fra at gro bart ikke kan vre stort verre. Det er da bare et sprsml om vente lenge nok, s kommer barten av seg selv. Akkurat som manne-pupper.

Blir det pent? Tja, ikke vet jeg om jeg kommer til kle bart, men jeg tenker at jeg MINST m ha et snt skikkelig sykkelstyre. Snne tynne mafioso-greier, er nok ikke noe for meg. I morgen den dag s begynner jeg spare til bart, og s fr jeg heller legge ut noen schnasne bilder av den etterhvert.

Jeg har ihvertfall brukt ventetida p sjekke litt rundt dette her med prostatakreft. Finner ut at det ofte er fruen i huset som fatter mistanke om at alt ikke er p stell i vannverket hos mannen i huset. Tar han mange turer p skla i lpet av natta, s er det et tegn. Og selv om du sikkert har lyst til kvele jvelen med hans egne underbukser for forstyrre hele nattesvnen for deg, s kan det kanskje vre lurt sende han en tur til doktern. Du kan berolige ham med at doktern kan ta en blodprve, det er IKKE snn at han automatisk fr en tjukk, behansket doktorfinger opp i rattata. (De fleste mannfolk blir bleike, spyr, og stiller seg med ryggen mot veggen bare ved tanken p DET!) N er det snn at mange menn syns tanken p at en totalt fremmed skal stikke dem med en nl til blodet flyter, er temmelig skummel i seg selv, men du kan jo berolige han med at DET langt er foretrekke framfor fingern.

Det fins to velkjente metoder for blodprvetaking:

1.Stikk med nl, f ut blod. Samles i glass av helsepersonell.

2.Stump vold, f ut blod. Samles i prveglass av krimtekniker.

Bare spr ham hvilken metode som foretrekkes, men menn er verre enn unger, og kan ikke f flere enn disse to valgene. Gir du dem et tredje alternativ, s skjer det absolutt ingenting.

Om han da nekter plent g til doktern uansett, s kan du trste han med at han kanskje kommer til miste potensen og d en langsom, smertefull dd.

Uansett blir det slutt p at han forstyrrer nattesvnen din?..

Du kan donere kroner til saken gjennom Movemberher!

URETTFERDIG!!!!

Det er mye som er urettferdig. At jeg ikke har en million i rslnn, at sjokolade gjr meg feit, og at alkohol og bacon er skadelig. Det er ogs urettferdig at jeg som selvstendig nringsdrivende ikke kan f samme rettigheter til sykelnn som arbeidstakere, og det er urettferdig at jeg ikke kan reise til syden tre ganger i ret. Det er ogs urettferdig at jeg ikke fr lnn for hver time jeg tilbringer p jobb, og det er urettferdig at jeg fr parkeringsbot, og fartsbot, og at jeg ikke kan spise lunsj p restaurant oftere.

Men er det egentlig urettferdig? Eller bare OPPLEVES det urettferdig?

Urettferdighet er et subjektivt begrep, som ofte baseres p den enkeltes oppfatning av en situasjon. Ofte er det lover og regler som ligger til grunn for en opplevd urettferdighet, og om disse reglene er gjennomtenkte fra skaperens side vites ikke. Som at jeg ikke kunne f utdanningsstnad da jeg ble alene med barn midt i et krevende studie. Bare for at barnet mitt var mer enn ti r. Det opplevdes urettferdig, men VAR strengt tatt ikke det, fordi dette er en regel som gjelder alle, og ikke bare meg. At jeg ikke kunne f statlig hjelp i en srbar situasjon fordi jeg falt utenfor et regelverk, er ikke hndheverne av regelverkets feil. (NAV) Det er heller ingen andres feil at jeg ikke fikk noen ting og ble henvist til klare meg selv. Jeg bare gjorde det, alts klarte meg selv. Men hadde nok ftt noen kroner likevel, om det hadde vrt fullstendig krise. Men det var det ikke. Fikk i grunn bare litt mindre til utskeielser, men vi sultet aldri, og hadde tak over hodet hele tiden.

Nr jeg n leser kommentarfelt p nett blir jeg litt forferdet over den graden av opplevd urettferdighet som tydeligvis florerer i Norge i dag. "Vi m f orden p vre egne problemer fr vi hjelper andre!" -"Eldreomsorgen m vi fikse frst!" -"De narkomane trenger hjelp!" -"F hjelp til nordmenn frst fr vi hjelper andre!"

Men sprsmlet jeg stiller meg da, er som flger: Til hvilken grad skal vi ha lst problemene innad i Norge, fr vi tillater oss hjelpe andre? Skal alle som trenger det f enerom p sykehjem/aldershjem frst? Skal alleinnsatte i fengsel vre bare norske statsborgere? Skal alle narkomane vre avvent og ferdigbehandlet? Skal alle ha en minstelnn p 350000,-? Skal alle skoler vre nyoppusset og ha flinke lrere som aldri blir syke?

Det norske velferdssystemet er godt, men det har sine penbare brister. Mye er regulert gjennom lover og regler. Lover og regler er dessverre ikke utformet for skape rettferdighet, men ORDEN. Disse skal pse at folk blir behandlet mest mulig llikt i henhold til norsk likeverdighetsprinsipp. I praksis KANikke alle oppleve dette systemet som rettferdig. Og i praksis oppleves det dessverre at det norske systemet tar godt vare p flyktninger, mens jeg, som har jobbet og betalt skatt, IKKE blir ivaretatt like godt. Og at dette kan oppleves urettferdig, DEN er jeg med p.

Det alle disse kommentarene og (noen lett hatefulle) utsagnene ppeker, er en skjevhet og en opplevd urettferdighet i det norske systemet. Dette kan kun politikere og byrkrater f gjort noe med, og disse m da ikke lukke ynene for at dette er er en opplevd virkelighet for mange.

Men jeg er fortsatt ikke med p at vi ikke skal kunne ivareta og hjelpe dem som kommer hit, med denne systemsvikten som bakteppe. Jeg er heller ikke med p sette flyktninger i bs som lykkejegere og snyltere. For det er faktisk ikke deres feil at systemet har lagt opp til en opplevelse av urettferdighet.

Det ville vre umoralsk og umenneskelig avvise dem som faktisk trenger vr hjelp. Og om du virkelig ikke vil hjelpe en som trenger det: Rekk opp handa....

Skjnnhetens tyranni

Jeg har jaktet p bikinikroppen. Feriennrmet seg, og jeg flte meg litt stutt-tjukk i bikini, med litt for mye skinn, og lr med plenty av smilehull p baksida. Siden trening og dietter p en mte ikke er min greie, bestemte jeg meg for prve meg p en lettvint hurtiglsning som jeg hadde funnet p internetten....

Jeg hadde funnet snne wraps, med salve p, som man bare kunne tulle seg inn i, og VIPS, skulle man bli stram og fin i skinnet igjen! "S flott" tenkte jeg, og skaffet til veie det jeg trengte.

Men derifra sluttet liksom ting g som planlagt.....

Jeg kom hjem, glad som ei lerke, og leste bruksanvisninga i denne kjempedyre pakken med lettvintlsning. Man skulle dusje, s trke seg, og s legge disse salvebandasjene p de omrdene man liksom ikke var fornyd med. Deretter skulle man ha dem p i minst 45 minutter, og de kunne holdes p plass med stramme klr, eller plastfolie mens de virket. Enkelt og greit.

Jeg pakket opp en snn derre salvebandasje, og klasket den p snn ca rundt magen og snn ca litt p sidene. Og holdt p stryke med! Bandasjene var ISKALDE nr de kom p huden, og de ble p en mte bare kaldere og kaldere! Og de var dnn klissete, s jeg bestemte meg kjapt for at plastfolie, DET mtte det bli for holde den p plass. Jeg klipte en snn bandasje i to, og klasket dem p baksiden av hvert lr, over alle smilehullene, og vraltet p kjkkenet for hente plastfolie mens jeg tenkte "kaldt, kaldt, KALDT"!

Jeg surret plastfilm rundt magen og ryggen, to runder, og rundt begge lrene mens jeg vred meg i ubehag over klissete kulde, og DA fikk jeg et glimt av meg selv i speilet......

En litt blek, desperat dame, surret inn i gladpack, med et enda mer desperat uttrykk i fjeset, som prver f bikinikropp fem dager fr ferien... Jeg lignet mest p en panikkstappa Gildeplse med utgtt dato, eller en slapp frokostburrito fra Shell... Og jeg m rlig innrmme at jeg flte meg som en slapp burrito ogs...

DETTE BR HELST BARE VIRKE!!! tenkte jeg...og jeg vet ikke, men jeg flte meg litt fastere etter en liten stund. Mulig det bare var fordi jeg var surret stramt i plastfolie, men jeg syntes jeg kunne kjenne at dette hadde litt effekt. Det var kaldt nok ihvertfall, og etter en liten stund frs jeg bittert.. Selv om det var en ny opplevelse bare fryse ihjel p magen og lrene. Og det slo meg at jeg burde bli tvangsinnlagt, for pfre seg selv snt ubehag grenset mot selvskading! Og om noen hadde SETT meg der jeg satt, hadde nok psykobilen med hvitkledde pleiere vrt p vei for hente meg fr vidundersalven hadde virket ferdig!

Jeg ventet og ventet og ventet, og etter en time klippet jeg meg ut av plasten, glad og forventningsfull. For N....var bikinikroppen p plass!

Tenkte jeg.

S virket det?

Nj.....nr plasten var klippet bort, s s jeg vel helt fullstendig likedan ut...magen var HELT lik, og lrene hadde fortsatt smilehull....Skuffelsen var total! Ydmykelsen likes. Her hadde jeg sittet, som en forfengelig halvgammel ry, og frosset meg nesten ihjel, surret i klisj under masse gladpack, for absolutt ingenting! Prosjekt lettvint bikinikropp var en total fiasko!

S hva kan ha skjedd? Jeg tenker at det her fins to muligheter:

Frst: Dette produktet er bare spryt. Men det gr jo ikke an, for jeg har sett masse fr og etter bilder, og har SNAKKET med flere som sier at dette virker, s da virker det vel da? Men bare ikke p meg. Dessuten M det vre godt for noe, s ubehagelig som det var!

Mulighet nummer to liker jeg best....

Kanskje dette ikke virket fordi jeg egentlig er bra nok? Fordi det ikke fantes noe rette p, og at det strste problemet sitter mellom rene?

Jeg HAR ikke cellulitter, jeg har bare glade lr som smiler, og derfor har de smilehull! Jeg har passelig stor hud, det er bare selvilliten som smtt kan bli for liten til fylle den ut, og DERFOR blir det folder overalt!

Jeg har herved bestemt meg for at jeg er mer enn bra nok, og derfor blir det ikke flere idiotiske forsk p stramme ting som strengt tatt ikke behver strammes. Den eneste som trenger stramme seg opp er jeg! Og jeg er mer enn bare hud som henger. MYE mer! S p sett og vis s virker jo produktet som lovet.

Jeg fler meg mye bedre, og selvtilliten har kt. Og det var det faktisk verdt betale noen kroner for.....#finibikini