Pakkekalender, tradisjonen tro!

N er advent her igjen. Med fire sndager, julegardiner, stjerner og staker, og fire lys tenne. Det kommer til dufte julebakst og lammerull over det ganske land, og forventningsfulle barnehender pner dyre kalenderpakker hver eneste morgen.

Personlig har jeg ikke helt rd til ta av i julekaos. Jeg har, som alenemor, et knallhardt budsjett flge, og utfordringen er derfor finne noe fint innenfor den prisrammen som er satt. Spesielt for pakkekalenderen.

Min snn fr pakkekalender. Men den inneholder ikke s mange gaver. Bittelitt snop, avbrutt av det vi kaller for opplevelser. En opplevelse er noe vi skal gjre sammen, uten innblanding av mobiltelefoner og annet skit. Vi har en tradisjonsopplevelse, den rlige kakefiaskoen. Denne handler om bake julekaker. Sammen.

Frste ret pyntet vi pepperkakehus. Vi hadde et ferdigkjpt flatpakket hus, som skulle monteres, og pyntes. Enkelt og greit tenkte vi. Men den gang ei. For det frste hadde nok dette huset kommet med flyfrakt, for da vi pnet pakken inneholdt den laaaaangt flere deler enn monteringsanvisningen tilsa. Taket var i tte deler, og ikke to, og veggene var gtt litt i opplsning i kantene. Pyttsann, sa vi, for dette var vel ikke noe problem for folk med ubegrenset tilgang p glasur? Vi kunne jo bare lime det sammen? S da gjorde vi det. Vi pyntet det vanskapte og skadde huset med to nonstop og en skumnisse, det var nemlig alt som ble igjen etter at pynten hadde gtt gjennom kvalitetskontrollen, sikkert to liter med glasur i assorterte gyselige farger, fr huset til slutt kollapset. Vi var i grunn like glade, for det betd at vi kunne spise glaserte peppekakehusrester til vi ble kvalme, og s gjorde vi det.

ret etter bestemte vi oss for bake kakemenn. Vi fikk oppskrift fra min mor, og s for oss en hel bataljon med hvite, luftige, deilige kaker.

Det frste som skjedde var at vi ikke klarte finne formene. Ingen hjemme hos naboen heller, s lsningen ble dundre p Coopen kjpe nye former. De var utsolgt for mann-og dameformer, s vi endte opp med hund, dinosaur og krokodilleformer. Artig det, sa vi, og lagde deig.

DET skal vi ALDRI gjre mer. Hjortetakksalt stinker dd og fordervelse, som om man skulle lage deig av DDE menn! Ikke nok med at deigen luktet rv, men nr vi stekte dem, s snek stanken seg ut i resten av huset ogs. I tillegg ble ikke vre kakekrokodiller, hunder og dinosaurer seende ut som det de skulle. Hunden ble til en overkjrt hund, krokodillen ble en oval, og dinosaurene lignet p halvmner med svulster. Som om ikke det var nok, s klarte vi svi det frste brettet, ikke steke det andre riktig lenge nok, og det tredje s snn hvelig greit ut. Men de smakte OVERHODE ikke snn som de skulle, og ikke engang hunden ville ha vr hjemmebakst.

Det neste ret ble det pepperkaker. Av ferdigkjpt deig. Og denne gangen hadde leg lett fram formene i god tid, snn at vi kunne f damer, menner, stjerner, hjerter og griser. Men s var kjevla vekk? Snn skikkelig skk vekk, og det GR ikke f flat deig uten det. Vi forskte oss med en 1 1/2liters colaflaske, men dens ikoniske fasong gjr den SVRT uegnet som kjevle. Uansett klarte vi til sist f deigen snn noenlunde flat, og stakk ut en milliard figurer som vi la p brett, tett i tett, fordi den jvla deigen aldri tok slutt! Etter steiking satt vi igjen med tre kjempesvre pepperkaker, ettersom alle hadde stekt seg fast i hverandre p platene? Vi inns kjapt at dette ikke var noe by gjester p, s vi spiste pepperkaker til vi ble kvalme, og lot resten st p benken i pvente av en plan. Pepperkakene var veldig gode nystekte, men dagen etter var de knallharde, og resten gikk i spla.

ret etter bakte vi kanelsnurrer. Disse ble overraskende gode. Klok av skade hadde vi laget lite deig, s det ikke gikk s mye til spille, s disse varte dessverre ikke til neste dag engang. Det ble ikke kanelsnurrer til jul det ret. Og forvirringen var total over en uventet suksess.

Vi har ogs hatt filmkveld, med brus og potetgull midt i uka. Mobiltelefoner skal vre avsltt, og poden velger film. Vi har ogs hatt felles julegaveshopping til hans venner, der vi oppsker alle butikkene HAN syns er spennede, og ikke en eneste skobutikk eller klesbutikk. Vi har vrt p kino, og vrt p bowling, og i bassenget.Og vi har vrt p tur, med kakao og brdskiver til middag, og vi har tatt husrydding sammen, uten kjefting og masing. Og jeg har spilt dataspill med snnen, til hnfliring over mors manglende ferdigheter. Og vi har pakket julegaver sammen, gtt turer med hunden, og brukt tid p snakke med hverandre.

Det viktigste er ikke at det skal skje s innmari mye dyrt, men at vi gjr ting SAMMEN. At de voksne er tilstede i yeblikket, og ikke ser p mobilen hvert minutt. I r er snnen min 13 r, og lurer flt p hvilke opplevelser som kommer i kalenderen framover.

S hva er poenget da? Poenget er at vi kan forlenge jula ved ta med ungene p hverdagseventyr, virkelig gjre advent til en tid med forventning og glede. Vre litt sammen med ungene, og ske litt inn i DERES verden. For med tilrettelegge opplevelser sammen med barna vre m vi ogs ske bli kjent med dem. Vi m prve vre med p ting DE syns er artig, og vi har det aldri s koselig som nr vi bare er sammen, gjr ting sammen, og lar resten av verden seile sin egen sj noen timer.

Jeg kan ikke rpe her hva jeg har av opplevelser p lur i r, men jeg gleder meg, som en liten unge!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

trinestenersen

trinestenersen

42, Hammerfest

Halvgammel ry med litt for mange tanker. Noen ganger m jeg bare f det sagt. Liker strikke. Gretten bedreviter...

Kategorier

Arkiv

hits