Ut av skapet!

Jeg har en tilstelse komme med. Noe som ikke alle som kjenner til meg ville trodd. For det jeg skal tilst n, er ikke snt som ndvendigvis synes utap.

Noen av dem som kjenner meg vet dette allerede, men det er p tide at min regnbuefargede hemmelighet kommer fram.

Jeg ELSKER strikke!

Snn, der...n har jeg sagt det. Offentlig. Og n kjenner jeg meg mye lettere.

Jeg har vrt en snn som strikker i skjul, og litt snn smskamfullt, skjult garnnstene mine mellom poteter og trkerull p tur fra butikken. Jeg har strikket ganske lenge, og har funnet stor glede i det, men samtidig har det vrt en guilty pleasure som jeg ikke helt har villet vedkjenne meg. Jeg har tenkt p hvordan jeg framstr offentlig, og hva min omgangskrets ville tenke om meg dersom jeg sto fram som en av disse kjerringene som strikker.

Men n har jeg gjort det!

Som hemmelig-strikker m man gjerne gjemme seg litt nr man skal kjpe garn. Selv om strikking er relativt harmlst og ikke pvirker andre enn deg selv i nevneverdig grad. Men det er disse dmmende blikkene, fra dem som ikke forstr at strikking ogs handler om finne ro i hva, og hvem du er. Som ikke forstr den dype tilfredsstillelsen i se lange trder i vakre farger bli til et plagg. Sokker kanskje, eller en genser. Og ikke heller forstr gleden av bre et omsorgsfullt handstrikket plagg. Et resultat av timer med flid, omtanke og mysommelig arbeid.

Tidligere har jeg skret tenner i frustrasjon over garnbutikkenes hang til gjennomsiktige plastnett! ALLE kan jo se at posen er full av garn, og ikke noe annet smmelig og akseptabelt, og ALLE kan se at den dama der: HUN STRIKKER! Dette har til tider frt til at jeg helst har hatt med egen pose. En som ikke er gjennomsiktig, snn at hemmeligheten min kunne vre trygg litt til. Trygg fra dem som peker og tenker "husflidskjerring" nr de ser en dame med en pose full av garn.

Men n er jeg klar til st for hvem og hva jeg er. Jeg strikker! Og jeg ELSKER kjpe garn! MASSE garn, mykt og deilig ta p, og i farger som er en glede for ynene! Dette har frt med seg litt logistikkproblemer i hjemmet, for det er begrenset hvor mange hemelige rom man kan stappe garn i fr det flyter over. Og det blir til sist masse bittesm nster av restegarn overalt, og disse sniker seg gjerne ut av en skuff for leke litt med hybelkaninene. Og DA er det det stor risiko for at hemmeligheten blir oppdaget.

Men n kan jeg si det hyt, og stolt: JEG STRIKKER!

Jeg finner en egen ro og harmoni i er rett og en vrang, en stripe bltt og en stripe grnt. Og det er herved slutt p gjemme meg. Fra n av skal jeg bre garnet mitt hjem, i gjennomsiktig pose, der alle de flotte fargene vises, og jeg skal bekjenne hva jeg er : JEG ER EN SOM STRIKKER! Og jeg er faktisk litt stolt av mine ferdigheter med garn og pinner...Stolt av vre brer av en lang husflidstradisjon, og en leverandr av varme, hjemmelagde klesplagg til mine nrmeste.

S heretter gjemmer jeg ikke bort garnet mitt. Det kan f lov ligge framme, der jeg kan se p det, ta p det, og forme ideer om hva det skal bli til. Og jeg skal ha strikkepinner i et glass p kommoden, fullt synlig for alle! Og strikketyet mitt skal f ligge p bordet.

For jeg er en strikker! Og stolt av det!

n kommentar

se

27.01.2016 kl.17:53

h, jeg kjenner meg igjen! Jeg fr lange blikk nr jeg sitter p et venterom eller p toget og strikker. Noen tenker sikkert snn som du beskriver, men pytt san, vi strikkere m st p!

Skriv en ny kommentar

trinestenersen

trinestenersen

42, Hammerfest

Halvgammel ry med litt for mange tanker. Noen ganger m jeg bare f det sagt. Liker strikke. Gretten bedreviter...

Kategorier

Arkiv

hits