Jeg er ingen rasist, men....
Denne frasen har vi hørt mange ganger. Jeg er ingen rasist, men... Etterfulgt av en eller annen tanke om hvordan DE oppfører seg/tenker, kontra hvordan VI vil at DE skal oppføre seg/tenke.
Gjør dette deg til rasist? NEI!!!! Jeg er ikke det, roper mange, og kanskje har de rett i at de ikke FØLER seg som rasister. Men litt rasistiske tendenser har vi nok alle. MIN nasjon, MIN kultur er mye riktigere enn deres, ihvertfall når de er her. Og jeg er ingen rasist når jeg påpeker forskjellen.
Det som derimot GJØR meg til rasist, er når jeg ønsker å utrydde tilløp til annerledeshet, og deler mennesker inn i OSS og DEM. Da er jeg ihvertfall farlig nært å være rasist. Selv om det ikke er ond vilje bak.
Jeg kan gjerne innrømme det først som sist; jeg er nok en rasist, ihvertfall litt. Og det er sikkert du også. Min rasisme kommer fram i møte med kvinne- og familierelaterte forskjeller i religion og skikk. Jeg skal gjerne innrømme at jeg er klønete nok til å blande sammen religion og nasjonalitet, selv om jeg forsøker å IKKE gjøre det. Men det sniker seg litt inn uansett.
"Jeg er ingen rasist, men jeg mener de skal være takknemlige for å få komme hit."
"Jeg er ingen rasist, men jeg mener at religionen deres ikke hører hjemme her."
"Jeg er ingen rasist, men jeg mener tankegodset deres ikke hører hjemme her. "
Jeg er ingen rasist, men...
Dette er bare noen få eksempler, fra ulike kommentarfelt. Og skillet er tydelig. Det er OSS, og det er DEM.
Jeg er ingen rendyrket rasist, men jeg har rasistiske tendenser. I enkelte lag av sinnet mitt føler jeg at den kulturen JEG representerer, er mer verdifull. Og jeg er også opptatt av å undertrykke deler av fremmed kultur som jeg ikke synes det går å leve med. Som for eksempel kvinneundertrykkelse, omskjæring av barn, barne-ekteskap. Og jeg er villig til å kjempe for kvinner og barns rettigheter i et fritt samfunn. Men jeg er ingen rasist... Jeg er bare moralsk overlegen. I likhet med Johnny fra Stovner, Ali fra Somalia, Nam fra Thailand, og Rosa fra USA, og kanskje deg?
Kanskje er min moralske overlegenhet sterkt beslektet med rasisme? Kanskje ligger rasismen og ulmer i min selvrettferdige samfunnsoppfatning? Kanskje er jeg en rasist likevel? Ihvertfall litt?
Så hvor vil jeg med dette da? Tja, vet ikke helt. Men det er vel ikke så viktig bestandig å dra en bastant konklusjon. Noen ganger er det viktigere å bare tenke litt fritt. Tenke på den makten en kulturell tilhørighet har, og tenke på dem som kommer INN i denne kulturen. Og jeg er ikke en rasist, og det er sikkert ikke du heller, men rasismen handler om å nedvurdere andre basert på nasjonalitet, kultur, hudfarge og generell annerledeshet.
Og DER er jeg like skyldig som mange andre.
